En oversikt fra Nav (Arbeids- og velferdsforvaltningen) viser at det er 44 738 sysselsatte i finansielle tjenester. Av disse arbeider 30 022 ansatte i bedrifter med IA-avtaler, dvs. at 67,1 % av ansatte i finansiell tjenesteyting omfattes av IA-avtaler.

I Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening står det i kapittel IV, felleserklæring: ”Partene er enige om at virkemidler og tiltak som ivaretar den enkeltes livsfase, vil kunne være effektivt for nyrekruttering, reduksjon av sykefravær og bidra til et inkluderende arbeidsliv.”

Hvorfor bli en IA-bedrift?
Både Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening har sluttet seg til IA-avtalen.

De små bedriftene i vår næring har ikke vært like ivrige som de større til å tegne IA-avtale. Som oftest har ikke de små bedriftene egne ansatte som jobber med arbeidsmiljø og sykefravær, og nettopp derfor er det en fordel med en IA-avtale. Gjennom en egen kontaktperson i Nav, gis det profesjonell hjelp til å finne frem i jungelen av trygdeordninger og tilskuddsmuligheter.

Arbeidsmiljø
For å oppnå et godt arbeidsmiljø må det fortløpende og systematisk fokuseres på forebygging og tilrettelegging for å fange opp arbeidstakere som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for å unngå utbrenthet, dårlig helse eller tap av motivasjon samt at det motiverer de ansatte og øker produktiviteten.

Å være en IA-bedrift gir også en positiv signaleffekt både internt og eksternt, og bidrar positivt til bedriftens omdømme. Det gir uttrykk for at bedriften tar sine ansatte på alvor og jobber for å få en best mulig arbeidsplass med lavt sykefravær og inkluderende arbeidsmiljø.

Flere politikere har med jevne mellomrom tatt til orde forinnføring av karensdager og en viss svekkelse av sykelønnsordningen. Følger ikke bedriftene opp IA-avtalen og dersom det ikke rekrutteres flere IA-bedrifter, er det en fare for at arbeidsgiverne må ta kostnadene for en større del av sykefraværet. Det er derfor av felles interesse for alle i bransjen at så mange som mulig blir IA-bedrifter.
IA-avtalen skal evalueres innen utgangen av 2009.

Delmålene er gode argumenter i seg selv
Sykefravær koster. Med de fordelene som IA-avtalen gir, reduseres utgiftene til sykefravær.

IA-avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Den tar utgangspunkt i tre delmål:

• å redusere sykefraværet
• å ansette og å beholde flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne
• å ta bedre i bruk ressursene og arbeidskraften til eldre arbeidstakere.

Samarbeid med Nav
Hovedarenaen for IA-arbeidet er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Nav skal bistå IA-bedriftene.

Når en bedrift signerer en samarbeidsavtale med Nav, blir den en IA-bedrift (www.nav.no søk på samarbeidsavtale for nye IA-virksomheter).

Samarbeidsavtalen klargjør ansvars- og oppgavefordelingen. Det er utarbeidet en egen veileder til samarbeidsavtalen som forklarer sentrale begreper og beskriver hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Det koster ingenting å signere en arbeidsavtale.

Betingelsene for å bli en IA-bedrift er at arbeidsgiver og de tillitsvalgte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv.

Spesielle tjenester og virkemidler forbeholdt IA-bedrifter
IA-bedriftene får sin egen kontaktperson i arbeidslivssenteret (Nav) i sitt fylke. De får også noen økonomiske virkemidler som kun er forbeholdt IA-bedrifter. Kontaktpersonen gir råd og veiledning og sørger for at virkemidler utløses raskt og effektivt. Kontaktpersonen har også en koordinerende rolle overfor Nav lokalt og andre offentlige instanser. Han/hun sørger for enklere rutiner, tettere oppfølging og en rask saksgang i byråkratiet.

Rettigheter forbeholdt IA-bedrifter

• utvidet egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode
• aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning fra Nav lokalt
• tilretteleggingstilskudd – individuelt eller for grupper
• honorar til bedriftshelsetjeneste

Egenmelding
Ansatte i IA-bedrifter kan bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Det innebærer at egenmelding eksempelvis kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per fraværstilfelle. Hovedregelen for ansatte i bedrifter som ikke er IA-bedrifter, er at egenmelding kan brukes opptil tre kalenderdager fire ganger i løpet av en 12 måneders periode.

Aktiv sykemelding
Gjennom aktiv sykemelding kan den sykmeldte opprettholde kontakten med arbeidsplassen og utprøve/avklare egen arbeidsevne. Legen som sykmelder skal først ha vurdert gradert sykemelding, før aktiv sykemelding anses aktuelt. Ansatte i IA-bedrifter har mulighet til å starte aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning fra Nav.

Det er en forutsetning at arbeidsgiver finner andre arbeidsoppgaver enn den ansatte vanligvis utfører. Arbeidstaker beholder sykepengene (eventuelt rehabiliteringspengene), og arbeidsgiver betaler lønn bare i arbeidsgiverperioden.

Arbeidstaker og arbeidsgiver skal i fellesskap utarbeide en konkret plan for aktiviteter i sykemeldingsperioden. Konkret skal planen beskrive innholdet i tiltaket, hensikten med det, hvor lang tid aktiv sykemelding ønskes brukt og hvem som er ansvarlig for evaluering og oppfølging. Planen sendes Nav lokalt og må være undertegnet av både arbeidstakeren og arbeidsgiveren.

For alle andre fungerer ordningen slik at Nav skal godkjenne aktiv sykemeldingen på forhånd.

Tilretteleggingstilskudd
Når nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter, kan IA-bedrifter søke om tilretteleggingstilskudd. Dette er en ytelse som skal tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan være i arbeid på tross av helseproblemer. Det er også mulig å søke om slikt tilskudd for grupper av arbeidstakere.

Tilskuddet kan ytes til

• tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening
• hel eller delvis transportkostnader til og fra arbeidsplassen dersom tilrettelagt arbeid bare er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der den sykmeldte til daglig arbeider
• merutgifter til vikar/ekstrahjelp forebyggende eller ved siden av gradert sykemelding
• Støtte til kjøp av gjenstander eller arbeidshjelpemidler som ikke dekkes av folketrygden
• spesielle utviklingstiltak for å forebygge sykefravær og som underbygger delmålene i IA-avtalen. Eksempler på dette kan være kurs, som opplæring av aktuelle ansatte i hvordan utstyr på arbeidsplassen skal benyttes for å unngå belastninger ved tunge løft. I dette tilfellet vil det være aktuelt å støtte kursdeltakelsen.

Tilskuddet kan ikke benyttes til behandling eller til større bygningsmessige endringer.

Honorar til bedriftshelsetjenesten
IA-bedrifter kan helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av bedriftshelsetjeneste. Det forutsetter at bedriftshelsetjenestens arbeid bidrar til at arbeidstakere kan unngå sykemelding eller hvis sykmeldte personer med redusert arbeidsevne tilbakeføres til arbeid.

Honoraret kan gis for

• arbeid med å utrede og foreslå tilrettelegging for at sykmeldte arbeidstakere skal komme tilbake til arbeid
• arbeid for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeid
• utredning av behov for å tilrettelegge arbeidsplassen for å få personer med redusert arbeidsevne inn i arbeid

Det kan også utbetales honorar ved behov for tiltak av fysisk, ergonomisk, organisatorisk eller psykososial art.