Det er perioder i livet der omsorgsoppgaver kan gjøre det vanskelig å jobbe heltid. Hvilke muligheter har du til å få redusert arbeidstid?

Aml. § 10-2 (4) regulerer nå retten til redusert arbeidstid. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

”Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid”.

Retten til redusert arbeidstid er gjort generell og ikke knyttet til noen bestemt eller prioritert gruppe.

Bestemmelsen tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med andre omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere, men alle som kan dokumentere en vektig velferdsgrunn, kan gjøre gjeldende en slik rett på de vilkår som fremgår av bestemmelsen.

Det er nevnt tre typer av grunner:

1. Helsemessige grunner refererer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og den må kunne dokumenteres ved legeattest.

2. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser og utløser gjerne omsorgsforpliktelser eller belastninger utenom det vanlige. I slike tilfeller kan det være aktuelt å fremlegge uttalelse fra lege, eller en annen sakkyndig.

3. Velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opp til helsemessige eller sosiale grunner, men har ellers en videre karakter. For eksempel vil småbarnsforeldre hvor begge er i jobb kunne ha behov for en periode med redusert arbeidstid, bl.a. for å hente og bringe i barnehage og ellers følge opp barna mens de er små.

Som eksempel fra departementets avgjørelser på forhold som faller utenfor vektige velferdsgrunner, kan nevnes ønsket om videreutdanning.

Bestemmelsen angir ikke noe konkret om hvordan arbeidstidsreduksjonen bør ordnes, men overlater dette til partenes avgjørelse. Den kan for eksempel gjennomføres ved kortere daglig arbeidstid, fri en eller flere dager i uken, arbeid annenhver uke eller andre ordninger med redusert arbeidstid i forhold til den vanlige arbeidstiden i virksomheten.

1977-lovens § 46 A hadde saksbehandlingsregler om minstetid for arbeidstakers ”varsel” til arbeidsgiver om ønsket om redusert arbeidstid, om lengste periode for reduksjonen, om drøftelsesplikt for arbeidsgiver og om rett for arbeidstakeren til å la seg bistå av tillitsvalgt eller en annen rådgiver. Disse kravene gjelder ikke etter den någjeldende bestemmelsen i aml. § 10-2 (4).

Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om retten til redusert arbeidstid (for eksempel om det foreligger vektige velferdsgrunner, om det er til vesentlig ulempe for bedriften eller hvordan arbeidstidsreduksjonen rent konkret skal tas ut ), avgjøres av tvisteløsningsnemnda etter aml. § 10-13 jf. § 17-2.