Finansmarkedsmeldingen 2018

- Lite ambisiøs på næringens vegne.

Stortinget
27. april 2018

I Finansmarkedsmeldingen som ble fremlagt Stortinget i dag heter det at regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av finansnæringen, og finansministeren uttaler at vi har en solid og innovativ finansnæring i Norge.

Meldingen er preget av gode intensjoner og vi er fornøyd med en rekke av temaene som tas opp.

Men som vi tidligere har gitt uttrykk for, så savner vi konkrete forslag fra regjeringens side. Ingen av de følgende områder får toppkarakterer:

Grønn finans:

Terning3_5KARAKTER: 3,5

Meldingen passiv når det gjelder hvilke tiltak som bør igangsettes her hjemme.

Finansnæringen har en nøkkelrolle i arbeidet for et grønnere samfunn og næringsliv. Det er derfor gledelig og et viktig politisk signal at et betydelig avsnitt i årets melding omhandler grønn finans og klimarisiko.

Vi foreslo i vårt innspill til Finansdepartementet at Finanstilsynet bør inkluderer klimarisiko i sitt tilsyn, styrke arbeidet med bærekraftspørsmålene og hvordan tilsynene konstruktivt kan bidra til en bærekraftig utvikling.

Vi mener at dette kan gjøres innenfor Finanstilsynets gjeldende mandat som er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Det er avgjørende at finansnæringen kartlegger sine bidrag i forhold til klimarisiko, slik at ressurser ikke blir låst inne i langsiktige investeringer som ikke er tilpasset klimaendringene, fremtidige markedspriser på utslipp og ny teknologi.

Velfungerende kapitalmarkeder er avhengig av tilgang på informasjon slik at risiko kan vurderes og prises riktig. Det skaper muligheter for en mer effektiv og raskere reallokering av kapital mot investeringer som er nødvendige for å nå klimamålene.

Å kanalisere sparende til investeringer og håndtere risiko, også under delvis nye forutsetninger som klimautfordringen, er finansnæringens viktigste bidrag til bærekraft.

Finansiell teknologi

Terning2KARAKTER: 2

Generelt er vi skuffet over at næringspolitikken preges mer av historieskriving enn strategier for fremtiden.

Dette gjelder også behandlingen av finansiell teknologi, forretningsutvikling og innovasjonskraft.

Finansministeren sier i sin uttalelse at meldingen viser at regjeringen vil legge til rette for aktører innen ny teknologi i finansielle tjenester, men det er vanskelig å se hvordan de ønsker å gjøre dette.

Meldingen gir en god oversikt over tilrettelegging for fintech internasjonalt, men når det kommer til det nasjonale ramses det opp en rekke private initiativ og satsinger, og lite om myndighetens bidrag.

Her mener vi regjeringen må være mer offensiv og vi ser frem til konkrete tiltak og initiativ.

Kunnskap og forskning

Terning1KARAKTER: 1

Kunnskap og forskning er ikke omtalt i årets melding, noe vi mener er uheldig.

Vi har ved flere anledninger spilt inn viktigheten av økt satsing på kunnskap og forskning for næringen. Det samme gjelder satsing på kompetanse.

For at vi skal lykkes med å få etablert langsiktig satsing på forskning og kunnskap, er vi avhengige av myndighetenes bidrag. Dette er et sentralt element i å opprettholde næringens innovasjonskraft og sørge for en fortsatt effektiv finansnæring.

Begge våre naboland at tatt dette på alvor og etablert egne forskningssentre for finans. Her har myndighetene bidratt med midler og støtte og sett at de må ta et løft for å styrke finansforskningen.

Vi skulle ønske vår egen regjering gjorde det samme.

Næringens kompetansebehov blir avspist med noen setninger og en henvisning til Finansmarkedsmeldingen for 2015.

Det er ikke tilstrekkelig i en tid med store omstillinger og økende kompetansebehov.

Departementet varsler at de ønsker å bruke handlefriheten i EU-reglene for regulering av det norske finansmarkedet. Meldingen preges av hensynet til soliditet, men i mindre grad av hvilken rolle næringen kan og bør spille fremover.

Blant annet savner vi en sterkere argumentasjon på hvor viktig den lokale banken er for utviklingen av lokalt næringsliv.

Eksempelvis har vi etterlyst effektuering av vedtaket om innføring av SMB-skatten og vi har videre påpekt de uheldige konsekvensene av innretningen på finansskatten. Dette er noen eksempler på forhold som begrenser lokalbankens mulighet til å bidra med nødvendig kapital.

Næringspolitikk for finans

Terning3KARAKTER: 3

Meldingen er for lite konkret

Vi har siden høsten 2014 jobbet med å få politisk gehør for å utvikle en egen næringspolitikk for finans. Vi er glade for at flere av våre innspill har blitt hørt underveis i arbeidet, men hadde ønsket at årets melding hadde kommet enda et skritt videre og vært mer konkret enn det som ble lagt fram i dag.

Det tydeliggjør behovet for en egen stortingsmelding om finansnæringen, der næringens utviklingsmuligheter og rolle kommer tydelig frem.

Finansmarkedsmeldingen

Finansmarkedsmeldingen er en årlig gjennomgang av stabiliteten i finanssektoren, politikk, regulering og virkemiddelbruk på området, samt en gjennomgang av hvordan sektoren medvirker til effektiv ressursbruk i økonomien.

Siden 2014 har vi jobbet systematisk for å få etablert en næringspolitikk for finansnæringen. Dette gjør vi for å beskrive næringens betydning for samfunnet for øvrig, sikre gode rammebetingelser og bidra til utvikling av finansnæringen.

Gjennom Finansmarkedsmeldingen har Regjeringen og Stortinget påbegynt dette arbeidet. Dette er viktig både for næringen og deg som medlem.