Regjeringen med ny strategi for grønn konkurransekraft:

Hva kan finansnæringen bidra med?

23. oktober 2017

I Regjeringens nye strategi for den grønne omstillingen i Norge spiller finansnæringen en viktig rolle.

Vi spurte Nanna Ringstad, ansvarlig for samfunnsansvar og bærekraft i Finansforbundet, om hva finansbransjen kan bidra med for å omstille Norge til et lavutslippsamfunn.

Bedre vekst, lavere utslipp

Strategien er regjeringens oppfølging av anbefalingene fra ekspertutvalget bestående av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard, som avleverte sin rapport i fjor høst.

 

Last ned strategien (PDF)

– Regjeringens  strategi  inneholder flere momenter som Finansforbundet ved forskjellige anledninger har poengtert, sier Nanna.

Fra strategien:

Det skal legges til rette for at forbrukere, næringsliv og investorer har nødvendig informasjon til å velge grønne løsninger og produkter.

 

– Dette er viktig. Finansbransjen må bli bedre på å informere om ansvarlighet og bærekraft. Vi må gjøre det enklere for kundene å ta bevisste valg, for eksempel ved plassering av sparepenger, sier hun.

Hvordan da?

– Kompetansen hos den enkelte må økes. Etikk, bærekraft og ansvarlige investeringer må inn i opplæringen. Først da vil du som ansatt kunne påvirke kundens investeringsvalg i grønn retning, mener hun.

– Avkastning er viktig, men det er ikke likegyldig hvordan verdier blir skapt. Linken mellom sparepenger og samfunnsutvikling må tydeliggjøres. Som investor, stor eller liten, har du påvirkningsmakt. Dette må det snakkes mer om til kundene.

Men hva er det finansielle argumentet ? Skal kundene bare tenke med hjertet og ikke lommeboken?

– Det er en myte at grønne investeringer gir lavere avkastning. Flere internasjonale forskningsmiljøer viser til en sterk kobling mellom bærekraftige investeringer og bedre avkastning, blant annet rapporten fra University of Oxford og  Arabesque Asset Management.

Så oppfatningen om at god samvittighet = lavere avkastning er helt feil?

– Ja, definitivt. Konsekvensen av Paris-avtalen er blant annet strengere regulering og sterke insentiver for næringslivet til  å bidra til det grønne skiftet.  Bærekraftige selskaper vil  fremover få et konkurransefortrinn over selskaper som ikke tilpasser seg.

Hun peker videre på at det er økt fokus på bærekraft i de norske fondslanseringene i høst. DNB lanserer blant annet et nytt globalt lavkarbonfond og Storebrand et globalt ESG-fond.

Nanna Ringstad Spesialrådgiver i Finansforbundet

« Det trenger ikke være noen motsetning mellom å velge med hjertet og lommeboka »

Fra strategien:

Forurenser skal betale som en del av en helhetlig politikk. Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder.

 

– Dette er også bra. Ved å prise utslipp skapes et større marked for grønne løsninger. Finansnæringen må kartlegge sine bidrag i forhold til klimarisiko. Ressurser må ikke bli låst inne i langsiktige investeringer som ikke er tilpasset klimaendringene, sier Nanna.

– Mange finansforetak, blant annet DNB og Storebrand, er i ferd med å innarbeide klima- og bærekraftshensyn i kjernevirksomheten. Og grunnen? Hensyn til langsiktig lønnsomhet. De følger anbefalingene basert på rapporten fra Financial Stability Board i juni.

Parisavtalen: Norske utslipp skal ned

minst 40 %

innen 2030

Hun setter også pris på at Regjeringen i strategien vektlegger forutsigbare rammebetingelser.  

– Det er vesentlig for at finansnæringen skal bidra med nødvendig kapital.  Finansieringen av omstillingen til en konkurransedyktig lavutslippsøkonomi vil i all hovedsak komme fra private kilder. Finansbransjen er både utvikler og tilbyder av bærekraftige produkter og investeringer til klimavennlige prosjekter.

– Hele næringen spiller  en avgjørende rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn, avslutter Nanna og ser frem til å følge implementeringen av strategien.

Hvilke norske forvaltningsselskaper har best Morningstar Sustainability Rating?

KLP og Storebrand gjorde det best i sammenligningen av norske forvaltningsselskaper på Morningstar Sustainability Rating i 2016.  Ratingen er en målenhet på hvor bra selskapene, som finnes i et fond, forvalter sine ESG-relaterte (engelsk forkortelse for miljø-, sosiale-, og styringsfaktorer) eksponeringer, sammenlignet relativt mot tilsvarende fond.