Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

Snart deler Sissel ut en milliard kroner

De som digger dugnad, har stor sjans for å få et pengedryss fra gavesjef, Sissel Gregersen Karlsen, i Sparebankstiftelsen DNB.

Sissel Karlsen er gavesjef i Sparebankstiftelsen DNB
STØTTE: Det er mye penger å hente gjennom ulike ordninger for pengebevilgninger

De som selger vafler og doruller og som digger dugnad, har stor sjans for å få et pengedryss fra gavesjef, Sissel Gregersen Karlsen, i Sparebankstiftelsen DNB.

– Tittelen min var egentlig avdelingsdirektør, men så tenkte jeg: Jeg leser søknader og deler ut gaver. Gavesjef er mye mer beskrivende, sier en fornøyd Sissel Gregersen Karlsen i Sparebankstiftelsen DNB.

Akkurat nå sitter hun på hytten på fjellet og leser søknader. Utenfor er det syv grader, skarp luft og høstfarger i fjellet. Ingen snø ennå.

Pengene vokser

Sparebankstiftelsen DNB og andre aktører som deler ut penger, har en finansiell modell som er filantropisk anlagt. Det vil si at midlene skal brukes for å gjøre samfunnet bedre for folk.

Pengeutdelerne er fond- og aksjeeiere, og det er utbyttet fra disse som bestemmer hvor mye penger som skal deles ut. Pengebevilgningene kan derfor svinge fra år til år.

Vi ville finne ut hva folk i vår landsdel ville at vi skulle bruke landsdelens andel av utbyttet på. Hva tenker engasjerte nordlendinger om sitt eget lokalsamfunn?

Geir Bakkevoll

Sparebankstiftelsen DNB eier åtte prosent av DNB-konsernet – totalt 130 millioner aksjer – og akkurat nå går det veldig bra med DNB-aksjene. Én milliard kroner er det man kan kalle en stor gave. Den største så langt.

Sendte alle ansatte ut på gaten

Også i Nord-Norge «filantroperes» det. Der er det nordnorske samfunnet selv den største eieren av SpareBank 1 Nord-Norge. Pengebevilgningene går tilbake til dem selv.

– Mange hundre millioner, bekrefter Geir Bakkevoll i SpareBank 1 Nord-Norge. For tiden er han mye på reise for å møte ildsjeler som står bak prosjekter og tiltak som løfter landsdelen.

I fjor gjorde de noe litt uvanlig: I april 2018 ble de ansatte fra alle banker i Nordland, Troms og Finnmark utstyrt med kaffekanner på ryggen og kaffekrus i hånden, og sendt ut for å snakke med folk. På skoler og sykehjem, butikktorg og busstopp. På gaten. Overalt.

– Vi ville finne ut hva folk i vår landsdel ville at vi skulle bruke landsdelens andel av utbyttet på. Hva tenker engasjerte nordlendinger om sitt eget lokalsamfunn?

Geir og kollegene satte seg et hårete mål om å få 3000 innspill. Det klarte de på noen få timer. Innen uken var omme sto SpareBank 1 Nord-Norge igjen med over 10 000 innspill. De danner nå grunnlaget for Samfunnsløftet, som er bankens strategi for hvordan utbyttet skal brukes i landsdelen.

Generøse Geir Bakkevoll i SpareBank 1 Nord-Norge
Generøse Geir Bakkevoll i SpareBank 1 Nord-Norge

Innspillene resulterte også i en gigantisk datafil med unik innsikt i mennesker og lokalmiljø.

– Hver eneste dag bruker jeg svarene som kom inn. De gir meg mulighet for å ta pulsen på Nord-Norge, sier Geir.

Ikke minst gir det ham og kollegene mulighet til å prioritere og satse i tråd med behovene som lokalsamfunnene har definert.

Hvordan skille seg ut?

Det sier seg selv at det blir en del søknader som tikker inn. Fra speidere, skolekorps, ungdomsgrupper, gründere, skoleklasser og andre kreative.

På årlig basis mottar Sparebankstiftelsen DNB mellom 3-4000 søknader. Av disse får 30 prosent tilslag og tilskudd.

Sissel er ekstra imponert over antallet timer som legges ned i dugnad – i vafler og doruller.

– Får de da et tilskudd på 50 000 kroner, gir det et boost. Tenk så mange vafler og doruller det utgjør, sier gavesjefen.

Dugnad er et veldig viktig middel for å få Sissel på gli. Driver man med dugnad, er sjansen større for å få pengetilskudd.

– Det viser at det er samarbeid og engasjement i en organisasjon, forklarer hun.

– Jo flere man samarbeider med, desto bedre. Om idretten, speideren og pensjonistgjengen sender inn en samlet søknad, er det noe vi liker godt.

Sissel Gregersen Karlsen

Hvordan kan man ellers skille seg ut i bunken?

– Jo flere man samarbeider med, desto bedre. Om idretten, speideren og pensjonistgjengen sender inn en samlet søknad, er det noe vi liker godt, tipser gavesjefen.

– Vi liker også større prosjekter der søkeren ønsker å bygge sten på sten. For eksempel en skatehall som starter med en rampe og som bygger ut etterhvert, sier Sissel.

Viktig, viktig: Du kan få penger flere ganger, og hvert år.

Fjord, forurensing og finans

I tillegg til de faste fokusområdene der penger blir delt ut, har både SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebankstiftelsen DNB temaer fra år til år. Det kan det være smart å følge med på, om du skal søke pengestøtte.

– Vi har et årlig temaløft, som i år er å bekjempe plastforurensing. Så gjennom våre ordninger, har vi nå 50 idrettslag og fotballklubber i Nord-Norge som sier at «vi tar ansvar for å bekjempe plastforurensing». Helt konkret gjør de det ved å bygge om kunstgressbaner, slik at granulatet holder seg på banen. Dette er miljøhester i landsdelen vår, sier Geir.

I Sparebankstiftelsen DNB er inkludering og demokrati tema. I tillegg har de en Oslofjord-satsing, med et ønske om mer aktivitet ved fjorden.

– Det kan omhandle alt fra torsk i Oslofjorden til badstuer på Sørenga. Slikt vil vi gjerne ha mer av; gode prosjekter fra strandrydding til padleuke, og ja, flere badstuer, bring it on, sier Sissel engasjert.

Gavesjef Sissel Gregersen Karlsen i Sparebankenstiftelsen DNB
Gavesjef Sissel Gregersen Karlsen i Sparebankenstiftelsen DNB

Resultatet av pengebevilgningene betyr mye. Det fikk gavesjefen bekreftet da Stovner bokseklubb nylig mottok 56 000 kroner. De jobber med å fremme jenter i boksemiljøet, og samtidig skape en møteplass i lokalmiljøet. Et drømmeprosjekt i bunken av søknaden.

– Under utdelingen på Sentralen viser det seg at både treneren og lederen begge er barnevernspedagoger, som også er boksere og frivillige. De forteller om hvordan de har fått til et sosialt miljø på tvers av etnisitet. Boksing er bare en liten del av det, sier Sissel, som ble slått i bakken av engasjementet hun møtte. Ikke bokstavelig talt, selvsagt.

Kanskje har Geir og Sissel noe som ligner verdens beste finansjobb?

– Jeg brenner virkelig for Nord-Norge. Det som inspirerer meg spesielt, er de prosjektene som gjør det lett å koble seg på lokalsamfunnet når du kommer som nyinnflyttet. Nye nordlendinger er noe av det beste jeg vet. Ildsjeler skaper lokalsamfunn med tiltrekningskraft og tyngdekraft, sier Geir. Sissel er enig:

– Det å få lov til å bidra til at barn og unge får en enda bedre hverdag og fritid, gjør jobben så meningsfull.