Dette er våre viktigste innspill:

Konkurransen i bankmarkedet

I Norge har vi et finansmarked som består av internasjonale og nasjonale aktører, både store og små. Det er en styrke for norsk økonomi og næringsliv. En mangfoldig banknæring, der lokalbanker konkurrerer med regionale og landsdekkende aktører, bidrar til virksom konkurranse. Finansforbundet har lenge jobbet for at denne strukturen skal videreføres. Finansforbundet frykter imidlertid at banknæringen står midt i en strukturell endring, der stadig flere banker søker å slå seg sammen til større enheter.

Etterlevelsen av reguleringer er mer ressurskrevende for mindre banker når det gjelder faktorer som kompetanse, data, systemer og lokaler. Disse utfordringene har, i tillegg til høyere kapitalkrav, vært en driver for den senere tids mange fusjoner.

Derfor mener Finansforbundet at regjeringen aktivt bør utforme reguleringen med sikte på å jevne ut ulempen av å være liten. Det skriftlige høringsinnspillet kommer med konkrete forslag til dette.

IKT-sikkerhet

Finansforbundet er glade for at Finansmarkedsmeldingen trekker frem viktigheten av å ivareta et godt forsvar mot cyberangrep og redusere sårbarheten.

Når det gjelder kompetanse, har Finansforbundet kritisert utflagging av IKT-tjenester fordi det fører til tap av viktig kompetanse innen bestilling, innkjøp og kontroll.

For å sikre at vi ivaretar kritisk kompetanse i Norge mener Finansforbundet at det er nødvendig å undersøke hvilke erfaringer næringen har gjort seg med å legge IKT-funksjoner til land utenfor Norge. Det er avgjørende med god oppfølging når det gjelder dette området. Derfor er det positivt at Finanstilsynet har vedtatt forskrift om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet som er kritisk eller viktig for foretakene, og utarbeidet et eget rundskriv om utkontraktering.

Behandling av ansattes personopplysninger

EU-forordningen om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) vil innføres i Norge i 2025. Finansforbundet ser behovet for et felleseuropeisk regelverk om IKT-risiko i finanssektoren. Dette innebærer samtidig en omfattende behandling av ansattes personopplysninger. Med DORA vil datasikkerhetstiltakene øke og behovet for beskyttelse av ansattes personvern forsterkes. Finansforbundet ser behovet for et felleseuropeisk regelverk om IKT-risiko i finanssektoren. Dette er også et viktig moment i forbindelse med innføring av kunstig intelligens på arbeidsplassen. 

Bærekraft og rapportering

På grunn av klimaendringer og nye regulatoriske krav har finanssektoren investert betydelig i utviklingen av løsninger og fagmiljøer innen bærekraft. Mangel på tilgjengelig bærekraftsdata er en stor utfordring i bærekraftsarbeidet, særlig for mindre aktører som ikke er i stand til å utvikle egne løsninger. Det er positivt at regjeringen har tydeliggjort at selskap som faller inn under rapporteringsplikten for bærekraftsdata (Corporate Sustainability Reportive Directive) skal rapportere bærekraftsdata inn til Brønnøysundregisteret, og at en løsning vil komme for uttak av data for interessenter. Likevel mener Finansforbundet, i likhet med Finans Norge, at meldingen om frivillig rapportering fra mindre selskaper kunne vært enda tydeligere. 

I tillegg til bedriftsrapportering, er det nødvendig at regjeringen legger til rette for enkel deling av bærekraftrelevant informasjon med andre interessenter.

Fintech (finansteknologi)

I den siste kartleggingen av den norske fintech-næringen rapporterer Finansforbundet en nedgang i antall nye fintech-selskaper i 2022. I 2022 ble det kun opprettet fire nye selskaper innenfor finansteknologi, noe som peker på utfordringer for norske gründere. Finansforbundet understreker derfor et behov for en effektiv implementering av PSD3 og FiDA for å støtte norsk fintech-sektor slik at bransjen får muligheten til å utvikle nye tjenester.