I dag kom den foreløpige rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Med en lønnsvekst på 4 prosent fremstilles finans blant lønnsvinnere, sammen med varehandel der lønnsveksten endte på 4 ¾ prosent. Til sammenlikning var frontfagsrammen anslått til 2,7 prosent. Årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene samlet endte på 3,4 prosent, og industrien alene på 3 prosent. Ansatte i offentlig sektor kom dårligst ut med en lønnsvekst tett på frontfagsrammen.

Flere årsaker

– Hva som ligger bak tallene for 2021 må vi analysere nærmere og komme tilbake til. Vi vet at mange lokale lønnsoppgjør ble gjennomført veldig sent i 2020 og noe av den lønnsveksten kan ha havnet i statistikken for 2021. I tillegg kommer effekter knyttet til pandemien som har rammet næringslivet skjevt. Det gjør sammenlikningen på tvers av forhandlingsområder til en mer krevende øvelse, sier Eide.

Han legger til at med den høye prisveksten på 3,5 prosent i 2021 ble det uansett ikke reallønnsvekst for den gjennomsnittlige arbeidstaker.

Det vi vet fra tidligere år om den høye lønnsveksten i finans sammenliknet med frontfaget, er at ansatte lønnet høyere enn lønnsregulativet har hatt en høyere lønnsvekst enn de vi forhandler for.

– Disse høytlønte ansatte er per i dag unntatt fra reglene om lønn i tariffavtalen, men inkluderes når TBU beregner lønnsveksten for finansnæringen. For å sikre en rettferdig fordeling av lønnsmidlene bør tariffavtalens omfangsbestemmelse utvides, slik at flest mulig ansatte blir inkludert i den lønnsdannelsen som partene tar ansvar for, sier Eide.

I tillegg er kompetansendringer i bransjen en viktig driver, sier han. I enkelte år kan også bonuser dra lønnsveksten opp, men de siste årene har ikke dette vært tilfelle.

I dag er bonus og overskuddsdeling ikke en del av beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret verken lokalt eller sentralt. Finans Norge mener at dette på en eller annen måte må regnes inn i oppgjøret. Det er Finansforbundet helt uenige i. Vi mener at bonus er noe som gis i den enkelte bedrift og som ikke har noe i et sentralt oppgjør å gjøre.

Stort kompetanseskifte i finans

Samtidig spiller effekten av kompetanseskiftet i næringen kraftig inn på lønnsveksten. Yrkesgruppene som er ansatt de siste årene er ettertraktet på markedet og kommer inn med høy startlønn, mens lavlønnsgrupper i finans fases ut. Det trekker den målte lønnsveksten opp.

– Kompetanseskiftet er en utfordring vår motpart Finans Norge burde være mye mer interessert i å finne løsninger på i årene fremover, i stedet for å regne inn bonuser og andre elementer vi som parter ikke forhandler om i lønnsoppgjørene, sier forbundets sjeføkonom.

Se den foreløpige TBU-rapporten (regjeringen.no)