Sigrun er i fjongt selskap med 149 kvinner

Eldre menn med investorpenger i lommen trengte ekstra mye forklaring da Sigrun Syverud fortalte om Fjong. Det har resultert i at hun har 149 kvinnelige medeiere.

Sigrun Syverud, Fjong
UNNTAKET: Kvinner investerer sjelden i startups, og blir sjelden investert i. Sigrun Syverud er unntaket som bekrefter regelen. Rundt 400 ville investere i hennes selskap, Fjong.

Eldre menn med investorpenger i lommen trengte ekstra mye forklaring da Sigrun Syverud fortalte om Fjong. Det har resultert i at hun har 149 kvinnelige medeiere.

 

Kvinner investerer sjelden i startups, og kvinnelige gründere blir sjelden investert i. I hvert fall hvis vi skal tro svenske Di Digitals årlige granskning av kjønnsbalansen i svensk risikokapital fra i fjor.

Sånn sett er Sigrun Syverud unntaket som bekrefter regelen. Hun har nemlig fått over 200 stykker, derav 149 kvinner, til å investere i selskapet sitt. Nesten 400 meldte sin interesse, men ett sted måtte hun sette strek.

Trege menn

Metoden hennes var en slags crowdfunding, men i stedet for å love bidragsytere en premie eller annen gjenytelse, som det er vanlig å gjøre når man ber om penger på denne måten, tilbød Sigrun Syverud medeierskap i bedriften hun finansierte.

– Vi synes dette gir så mye mening for akkurat vår forretningsmodell, sier Sigrun Syverud, som startet Fjong sammen med James Larsen.

Forretningsideen er som følger: På fjong.co kan du leie deg et antrekk for en kveld eller en lenger periode. Eller du kan leie ut klær, sko og vesker her. Både miljø- og pengebesparende, med andre ord.

– Vi er jo en plattform som leier ut klær, og som har utleiere som leier ut klær. Så ikke bare lever vi av kundens engasjement, men vi har også kunder som er leverandører til vår tjeneste, forklarer Sigrun.

– Derfor er det jo genialt at eierne også er disse utleierne og leierne. Sånn sett passet det bra med den sammenkoblingen av kunder, leverandører og eiere.

EIERE OG LEIERE: Sigrun Syverud liker tanken på at eierne også er brukere på Fjong.co, plattformen der man kan leie ut og leie klær, sko og annet til antrekket.
EIERE OG LEIERE: Sigrun Syverud liker tanken på at eierne også er brukere på Fjong.co, plattformen der man kan leie ut og leie klær, sko og annet til antrekket.

Men det var en annen grunn også til å velge å be om investering fra kundene selv. De «tradisjonelle» investorene – gjerne menn over femti – var ikke akkurat i målgruppen for ideen, og Sigrun opplevde dem som noe trege i sessen.

– Det var ofte litt omstendelig å forklare ideen til dem. Kvinner føler behovet mer direkte på kroppen, og tar derfor alltid greien mye kjappere og blir mer entusiastiske når jeg forteller om konseptet. Markedet for vår type forretning er dessuten større for kvinner, så vi har valgt å fokusere på det. Og da gir det også mening å ha kvinner og de som forstår tjenesten på eiersiden, og ikke de som man må forklare til i et kvarter.

Sigrun så for seg konsekvensene av å få investorer som ikke skjønte poenget.

– Se for deg generalforsamlingen når folk som ikke skjønner tjenesten skal sitte og ta viktige beslutninger på vegne av selskapet. Det er ikke helt heldig. Vi vil ha folk på eiersiden som forstår konseptet, og vi vil gjerne komme enda nærmere brukerne våre og ha de med på eiersiden.

– Bruk både hjertet og hodet, det er en veldig viktig kombinasjon. Jeg tror det blir lettere å investere hvis du gjør det i noe du tror skikkelig på.

Sigrun Syverud, Fjong-gründer

Mange å holde styr på

Minimumsummen aksjonærene kunne gå inn med var 10.000 kroner. Et lavt nok beløp til at mange kunne investere. Høyt nok til at ikke Sigrun og resten av Fjong må holde styr på tusen småaksjonærer. Det kunne blitt litt tungrodde generalforsamlinger.

– Vi ønsket å gjøre det tilgjengelig for så mange som mulig å investere. Men det er en balansegang, for beløpet skal ikke blir for lite heller. Vi tenkte at 10.000 var en fin sum. Mange vesker koster det, og mange kjøper klær for mer. Da kan de heller investere og så leie klærne i stedet.

– Er det komplisert å ha så mange småeiere?

– Ja og nei. Den tradisjonelle årsaken til ikke å ha så mange aksjonærer, er fordi det er komplisert. Alle skal inviteres på generalforsamling, og det krever en viss kommunikasjon med mange personer. Samtidig var det nok mye vanskeligere før. Nye teknologiske plattformer gjør det mulig å kommunisere med aksjonærene på en annen måte enn før.

Noe du tror på

Snittsummen aksjonærene gikk inn med, havnet på 45.000 kroner. Men er det i det hele tatt noen lønnsomhet å hente på å være småaksjonær?

– Ja, garantert! En startup er ofte vinn eller forsvinn! Enten så mister du pengene dine, eller så får du høy avkastning. Vi har veldig god traction og utvikling, og mye har skjedd siden vi hentet penger i vår. De som gikk inn som investorer da, har derfor allerede gjort en god investering.

Sigrun mener en investering i en startup uansett vil gi deg noe igjen – om enn ikke alltid i penger.

– Bruk både hjertet og hodet, det er en veldig viktig kombinasjon. Jeg tror det blir lettere å investere hvis du gjør det i noe du tror skikkelig på: «Dette vil jeg være med på å bygge opp. Skape». Det er jo egentlig et spørsmål om verdiskaping.

Selv er hun – som selskapet hennes indikerer – opptatt av bærekraft.

– Som investor ville jeg tenkt at «ja, nå investerer jeg for avkastning, men også for å endre samfunnet i riktig retning». Hvis du kan fokusere på saken, kan det være lettere å ta steget til å bli en som investerer, oppfordrer Sigrun Syverud.