Dersom du befinner deg i Barcode eller på Aker Brygge, legger du raskt merke til at mange kler seg ganske likt. Selv om det er tilfellet, betyr ikke det at stilen ikke har utviklet seg.

Finansbransjen har historisk sett hatt en tydelig og konservativ kleskode. Antrekkene har vært med på å understreke profesjonalitet, troverdighet og autoritet. Nå er uttrykket løsere, men fortsatt gjennomtenkt.

– Det er jo veldig konsensus. Alle kler seg ganske likt. Det klassiske er blå dress og hvit skjorte, sier Andreas Feet.   

Feet har bakgrunn fra London College of Fashion og seks års erfaring fra Savile Row i London, bydelen som forbindes med eksklusiv skreddersøm. I dag driver han sin egen butikk på Aker Brygge, hvor han tilbyr klassiske kvalitetsdresser og -klær. De siste årene har han sett en tydelig utvikling i hva finansbransjen etterspør:

– Nå er det blitt mer uformelt med blå bukse, skjorte og finansvest, og ubr jakke. Slips er ut i jobbsammenheng. Samtidig er det mange som vil ha en fin slipsgarderobe til de riktige anledningene.  

Klær er kommunikasjon 

Feet har flere tips til hvordan du kan kle deg for suksess, uansett stil: 

– Velg klær som passer deg og din figur, men unngå trange og korte plagg. Det kan få en til å fremstå som en junior uten erfaring, smiler han, og legger til: – Invester i ordentlige sko. Ikke de billigste med limt såle. Da hjelper det ikke med pen dress.  

Kleskodekaos? Her er ordene du later som at du skjønner

Business attire: Den klassiske jobbstilen. Dress, slips, skjorte og pen kjole. Ingen jeans. Du skal ikke på afterwork, du er i investeringsmøte hvor millioner står på spill.

Business casual: Dressjakke? Kanskje. Slips? Nei takk. Her er det plass til chinos, bluser, skjorter uten snipp, og en Patagonia-vest eller to.

Smart casual: Den vanskeligste av dem alle. Ikke joggebukse, men heller ikke blazer. Tenk pene jeans, loafers, bluse eller en enkel genser som sier «Jeg har gjort en innsats, men prøver ikke for hardt.»

Casual Friday: Den ene dagen i uka du kan komme i jeans og sneakers uten at noen hever et øyenbryn. Men husk: fortsatt pent, ikke hoodie og crocs (med mindre du jobber i tech).

Også i DNB er det klare signaler om hva klær bør uttrykke, selv om det ikke finnes en fastsatt dresskode. Klesstilen handler om mer enn bare utseende:

– I møte med både kunder og ansatte handler det om å vise respekt, å skape tillit og om din egen rolleforståelse. Både at du er en representant for DNB og for motparten du skal møte, sier Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB.  

– Måten du kler deg på er en kommunikasjonsform og klesstilen er viktig for å vise profesjonalitet, legger han til, og sier at han er selvutnevnt «motepolitisk talsmann» på arbeidsplassen.  

Fra maktdrakter til business casual 

På 80-tallet kom et klesopprør fra kvinnene i finansbransjen. De tok plass med skreddersydde drakter i sterke farger, med skulderputer og markerte midjer. De ønsket å vise selvsikkerhet i en mannsdominert verden. Fenomenet fikk navnet «power dressing».

Amerikanske Vogue beskrev utviklingen slik i 1985: “Det er nå en ny måte å se moten på … Kvinnene kler seg for å bli sett og for å ha overtaket. Man får en følelse av at ting er i endring.”

Siden den gang har stilen utviklet seg. På 90- og 2000-tallet ble slips mindre vanlig, farger fikk sitt inntog, og snittene ble mer moderne. Da fintech-selskapene vokste etter 2010, tok business casual-stilen for alvor over: dress uten slips, chinos i stedet for dressbukser, og mer avslappede, men fortsatt gjennomførte antrekk, også for kvinnene.

– På 50 og 60-tallet gikk alle i dress, før folk ble mer rebelske. Deretter gikk de inn i komfortsonen, men nå ser jeg at mange begynner å bli mer bevisst på hvordan de kler seg. Så jeg tror vi er på vei til noe bedre, sier Feet.   

Post-pandemisk optimisme  

Post-pandemisk optimisme

Etter covid-pandemien kom et tydelig skifte. Da samfunnet åpnet opp igjen, ble det også tydelig i garderoben. Folk tok i bruk mer farger, komfortable materialer og uformelle plagg, også i de mest tradisjonelle miljøene.

Dalsbø mener det fortsatt finnes noen uskrevne regler i kontorlandskapet:

 – For de som jobber i kundefront så har DNB egne antrekk. De som er mye i kundemøter kler seg gjerne mer formelt enn de som jobber backoffice eller i støttefunksjoner.  

Det er også ganske store forskjeller i ulike avdelinger.  

Han peker på at det er kulturelle forskjeller i hvordan man kler seg i jobbsammenheng, både internt og internasjonalt:

– I Norge kler vi oss forholdsvis avslappet i jobbsammenheng, men i festligere lag kler vi oss opp. I USA er det motsatt. Der er de veldig formelt kledd på dagen, men slapper ofte av i klesveien i et lysteligere lag.  

Se mot vest 

Et plagg som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, er vesten. Særlig den moderne Patagonia-vesten har blitt populær i finansbransjen.

Dagens Næringsliv kalte den «New Yorks Midtown uniform»: eksklusiv og sporty på samme tid.

Dalsbø mener vesten fortjener mer ros enn den får:

– Jeg må slå et slag for «finansbro»-vesten. De siste årene har vesten fått en renessanse i finansmiljøet, og mange i DNB har trykket vesten til sitt bryst. Vi er nok litt påvirket fra utlandet der vesten i mange år har vært en sentral del av garderoben til folka på Wall Street og i finansmiljøet i London. Vestens posisjon har nok også fått litt drahjelp fra serier som for eksempel Succession, Silicon Valley, Industry og Billions, der vesten særlig blir brukt «på gølvet» og i mer avslappende settinger. I Norge er kleskoden ganske uformell, så det er ikke overraskende at den har fått såpass gjennomslag.  

– Vi må heller ikke glemme at vesten er godt tilpasset vårt klima, legger han til. 

Klassisk og bærekraftig 

Utviklingen i finansmoten gjenspeiler viktige endringer over tid. Flere tenker i dag på bærekraft, holdbarhet og personlig stil.

Tilbake hos skredder Feet handler det fortsatt om kvalitet og tidløshet, inspirert av britisk stil:

– Britene er veldig tro mot sin egen stil. De har denne «gamle penger-stilen» som innebærer at de har ting veldig lenge. De kjører Range Roveren sin i årevis og går med Babour-jakkene som er finest etter ti års bruk. De reparerer og lapper på. Det er noe kult med det: hele tankegangen at man kjøper noe og har det livet ut.    

Han mener flere burde tenke slik, også i Norge:

– På den måten forbruker vi mindre, men opprettholder økonomien. 

Les mer: