Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

Utenlandsjobben åpnet mange dører

En sterk og oppdatert LinkedIn-profil ga Linda jobb i Facebook i Dublin. Det har gjort henne mer attraktiv på arbeidsmarkedet her hjemme.

SMART VALG: Etter studiene flyttet Linda Kukleci til Dublin for å jobbe i Facebook. Det har gjort henne attraktiv på arbeidsmarkedet her hjemme.

– Den emosjonelle tilknytningen min til Oslo er sterk. Livet mitt har vært innenfor ring 2 og 3 siden jeg var liten.

Linda Kukleci ler. Nå sitter hun på en kafé i det stadig voksende nabolaget hennes, Hasle. Hun bor rett i nærheten, i en leilighet på Løren, som hun kjøpte akkurat idet hun avsluttet studiene på BI i Nydalen i Oslo. 25-åringen er oppvokst på Torshov, og så ikke for seg å bo noe annet sted enn i Oslo.

Men så blir jo livet sjelden akkurat sånn som vi ser for oss. Det siste året på masteren i finans så studentene etter jobbmuligheter. Også Linda.

– Jeg sendte søknader og hadde en veldig aktiv LinkedIn-profil. Jeg hadde noe relevant jobberfaring fra ambassade, internship og noe engasjement på skolen.

Det hun ikke var helt forberedt på, var hodejegerne som snoket rundt på LinkedIn. En av dem jaktet nye ansatte til Facebook i Dublin, og plukket opp nettopp Linda.

– Det kom egentlig litt brått på. Først trodde jeg det var «scam», for hvorfor skulle Facebook kontakte akkurat meg?

Hodejegeren ba om CV og søknad, men Linda trengte litt tid til å tenke på om hun skulle prøve dette.

– Jeg hadde jo ikke sett for meg å jobbe i utlandet, så jeg lot det ligge litt. Men så tenkte jeg at dette var en bra mulighet. Så okei, la meg prøve, da.

Les om fordelene du får ved å være studentmedlem i Finansforbundet.

Bedre enn forventet

Etter at hun fikk jobbtilbudet, gikk det radig. Linda fikk masse materiale fra Facebook, som hun skulle sette seg inn i. Masteroppgaven ble levert uken før hun skulle være på plass i Dublin. Hun skulle finne leilighet i en by hun aldri før hadde besøkt. Og – ikke minst – bli kjent med nye mennesker.

– Jobben la mye til rette for at det sosiale rundt meg var bra. Det er nesten det viktigste: å engasjere deg i jobb og på andre sosiale arenaer når du begynner, råder Linda.

Lindas tipsliste til andre som vil jobbe i utlandet

  • Vær aktiv på LinkedIn. Der er HR-folka. Det er der de leter.
  • Ta med alle «skills». Språk, erfaring, alt! Det er da du blir funnet.
  • Jeg bruker LinkedIn hver dag, og godtar de aller fleste forespørsler jeg får. LinkedIn foreslår dessuten relevante mennesker og jobber.
  • Ha en relevant jobb i studietiden. Du skal jo ha et ønske om å jobbe internasjonalt. Jeg jobbet i den amerikanske ambassaden. Det var et steg på veien dit. En annen kultur.
  • Det er alltid trygt å søke hos de store, som Facebook, Snapchat, Google og Drop Box.
  • Ønsker du å teste hvordan det er å være i utlandet, kan du forsøke å finne en bedrift som har kontorer andre steder også. Da kan du få oppdrag i utlandet.
  • Undersøk området – byen – du skal til. Ta en tur og se om det er et sted du kommer til å trives.
  • Undersøk bedriften – kulturen. Prøv å komme i kontakt med noen som jobber der og hør hvordan det er.
  • Forbered deg på at det er annerledes. Forvent at det er annen lov for arbeidstakere.
  • Kjenn deg selv. Klarer du å være litt på egenhånd? Er du veldig avhengig av nære, sosiale forhold, bør du kanskje ikke dra til utlandet for en lengre periode.

Først trodde jeg det var «scam», for hvorfor skulle Facebook kontakte akkurat meg? 

Linda Kukleci

Selve jobben visste hun nokså lite om før hun begynte, men hun trivdes raskt. Hun skulle jobbe med annonsering mot det norske markedet og hjelpe små og mellomstore bedrifter med å vokse seg større via Facebook. Men jobben var mye mer.

– Jeg fikk mulighet til å være med i ulike prosjekter. Du er konsulent på en helt annen måte i Facebook. Det var mye bedre enn forventet. Jeg visste ikke at det skulle være så gøy å jobbe med vekstbedrifter.

– Hvordan kjentes å være helt nyutdannet og helt ny i jobben – i utlandet?

– Veldig spennende. Jeg var glad jobben var i et stort, anerkjent selskap. Jeg tror ikke jeg hadde dratt hvis det var hvilken som helst bedrift.

Tett oppfølging

Utenlandsjobben ga Linda uvurderlige erfaringer, både faglig og når det gjelder kulturforskjeller.

– Amerikanske selskap stiller andre krav til performance, og har et hierarki vi ikke er vant til i Norge. I Norge setter vi pris på å dra hjem rundt kl. 16-17 og legge jobben igjen på jobb. Da jeg var i Dublin tenkte jeg konstant på jobb. Arbeidsgivere her hjemme tilrettelegger for familieliv. Amerikanske bedrifter prøver å gjøre jobben til en del av livet.

– Kjente du mye på kulturforskjellene?

– Det kommer noen beslutninger som direkte påvirker din rolle. Det kan bli sluppet litt ovenfra og ned. Vi er mer delaktige i beslutningene her i Norge. Det som påvirker din rolle har du kanskje hatt litt påvirkning på.

Samtidig erfarte Linda at forholdet mellom sjef og medarbeider på noen måter var tettere i det amerikanske selskapet. Dermed var det lettere å vite hvilke områder som fungerte, og hvor en burde sette inn ekstra innsats.

– Jeg synes det er rart å ha medarbeidersamtaler én gang i året. I Dublin hadde jeg oppfølgingssamtaler hver uke, og to større samtaler i året.

Medlemmer i Finansforbundet kan søke studiestipend. Les mer om det her.

Smart valg

Ifølge Norges Handelshøyskoles (NHH) arbeidsmarkedsundersøkelse fra 2018, jobbet 11,3 prosent av NHH-erne utenlands seks måneder etter endte studier. Det var 30 prosent flere enn i 2016. Også ferdigutdannede fra Handelshøyskolen BI har en voksende tendens til å velge internasjonale karrierer.

SOSIAL INNSATS: Jobben la mye til rette for at Linda og kollegene skulle ha det bra. Hun mener likevel du må være forberedt på å jobbe litt for å ha et godt sosialt liv når du jobber utenlands.
SOSIAL INNSATS: Jobben la mye til rette for at Linda og kollegene skulle ha det bra. Hun mener likevel du må være forberedt på å jobbe litt for å ha et godt sosialt liv når du jobber utenlands.

BI legger ikke press på studentene, men er behjelpelige når noen ønsker veiledning rundt utenlandsopphold, og legger ikke skjul på at det kan være smart å skaffe seg internasjonal erfaring.

– Vi er klar over at en del studenter kvier seg litt for kaste seg ut i det. Nordmarka-syndromet, blir det ofte kalt. De har det godt her hjemme, med lønninger og permisjoner, sier rådgiver ved BI, Agnete Harper.

– Som karriereveiledere er vi opptatte av at de skal finne veien selv, men lurer en kandidat på mulighetsrommet, er det naturlig å spørre om de har vurdert en internasjonal karriere, og eventuelt orientere om utveksling eller muligheter etter studier, forklarer hun.

Utenlandserfaring kan være det som skiller ut en kandidat i en søknadsbunke, tror Agnete Harper.

– Vårt inntrykk er at bedriftene setter pris på kandidater med internasjonal erfaring. Det er også fint for kandidaten selv. Én ting er språk og det kulturelle, men det gir også personlig vekst, som er relevant uansett hvilken jobb du skal ha. Utenlandserfaring kan gjøre CV-en mer interessant. Når det er mange om beinet, kan det være tungen på vektskålen, tror hun.

Prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, er heller ikke i tvil om at internasjonal erfaring er en fordel.

Verden i dag blir mer og mer global. Da er det essensielt å forstå andre kulturer og få til godt samarbeid.

Linda Nøstbakken, prorektor ved NHH

– Du får så mye mer! Du lærer språk og kulturer, går ut av egen komfortsone og står på egne ben. Alt dette gir masse læring, og er en opplagt styrke når du kommer ut i næringslivet.

På NHH har 57 prosent av studentene vært på utveksling minst én gang. Høsten 2019 var dessuten et høyt antall studenter på utveksling fra utlandet; hele 300 av de totalt 3400. Både skolens internasjonale karrieresenter og egne fag innen språk og kommunikasjon, klargjør studentene for et liv i internasjonale bedrifter.

– Her lærer du ikke bare språk, men også kultur og interkulturell kommunikasjon, som for eksempel hvor japanere sitter i rommet under et møte. Du lærer å drive business, gjøre avtaler med folk i andre land og hvordan kultur og kulturforskjeller spiller inn, forteller Linda Nøstbakken.

– Verden i dag blir mer og mer global. Da er det essensielt å forstå andre kulturer og få til godt samarbeid.

Gjør det gjerne igjen

Etter ett år i Dublin satte Linda kursen hjem igjen.

– I motsetning til en del av kollegene mine, som kom fra land hvor du er heldig hvis du har lønn på 300.000 kroner i året, kom ikke jeg hjem til et land som sliter økonomisk. Det var ikke vanskelig å komme hjem, men en vanskelig avgjørelse å ta. Litt «bitter sweet», innrømmer Linda.

Vel hjemme i Norge opplevde hun at mange bedrifter innen ulike bransjer holdt dørene åpne for henne.

Jeg ser så mye mer potensial i meg selv.

Linda Kukleci

– Jeg drev jo med kundearbeid, og du knytter ganske tett kontakt med kundene dine. Da de hørte at jeg flyttet hjem igjen, tok mange kontakt. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være sånn. Men det er ikke så mange som drar til utlandet og tar med seg den erfaringen tilbake. I hvert fall ikke folk på min alder. Jeg er bare 25.

Men den største endringen er personlig.

– Jeg ser så mye mer potensial i meg selv. Jeg tror jeg kan få til mye mer etter å ha vært i Facebook, og ser for meg flere industrier å jobbe i.

Nå jobber Linda i Corporater, der hun først ble ansatt som konsulent, men nylig er blitt prosjektleder for et nytt satsingsområde innen risikostyring.

– Det er gøy å kunne lede en satsing og delegere oppgaver. Det er nytt for meg.

– Kan du tenke deg å jobbe utenlands igjen?

– Gjerne i et annet land denne gangen. Kanskje USA eller et asiatisk land. Men jeg hadde ikke hatt noe i mot Danmark heller. Du blir utfordret og må forholde deg til en ny kultur. Jeg er alltid på jakt etter å utfordre meg selv!