Hei, jeg heter Chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?

Statsbudsjettet 2022

Les våre kommentarer til forslag til Statsbudsjettet for 2022

Opsjonsordningen

Vi er positiv til at regjeringen innfører ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Men, vi er skuffet over avgrensningen mot fintech og etterlyser et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor.

Finansforbundet er positive til den foreslåtte nye opsjonsordningen som vil omfatte større og eldre selskap, gi enklere og mer gunstig skattlegging og bedre forutsigbarhet. Gode rammevilkår for oppstartsselskaper er viktig for omstilling og innovasjon.

For avgrensende
Finansdepartementet valgte å avgrense ordningen mot blant annet bank-, finansierings- og forsikringsvirksomhet. Finansforbundet frykter at den foreslåtte avgrensningen vil ekskludere en stor del av det norske fintech-universet fra å benytte seg av den nye ordningen. Det ga vi utrykk for i vårt høringssvar. Departementet har merket seg Finansforbundets innspill, men valgte likevel å holde fast ved den foreslåtte avgrensningen.

Etterlyser brede medeierskapsordninger
Regjeringen hevder i forslaget at det å være medeier i egen bedrift kan virke motiverende både for den enkelte ansatte og for selskapet som helhet, og at det kan gi økt produktivitet og lønnsomhet. Finansforbundet er enig.

Men, vi ønsker å understreke de positive virkningene av ansattes medeierskap og mener at den foreslåtte opsjonsordningen for oppstartsbedrifter bør ses på som ledd i et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor.

Vi mener at fokuset i neste steg bør rettes mot brede medeierskapsordninger i privat næringsliv for øvrig, der mesteparten av verdiskapningen skjer.

Et museskritt i riktig retning
Vi har merket oss at det i statsbudsjettet nå foreslås rabatten for ansattaksjer økt fra 25 til 30%, mens beløpsgrensen blir liggende fast på 7500. Økning i rabatten er i og seg positiv, men Finansforbundet etterlyser langt kraftigere virkemidler, og ikke minst insentiver for kollektive medeierskapsordninger.


Finansskatt

Vi er skuffet over at Regjeringen nok en gang ikke følger opp Stortingets vedtak om å endre innretningen av finansskatten.

En ekstra skatt på ansatte i næringen treffer skjevt og bidrar til ytterligere nedbemanninger i bransjen og svekker næringens muligheter til å satse på kompetansearbeidsplasser.

Det påvirker også lokalt næringslivs kapitaltilgang i en tid der omstilling står høyt på regjeringens agenda, både når det gjelder det grønne skiftet og når det gjelder kompetanseutvikling av personer som allerede er i arbeid.

Den budsjetterte finansskatten øker statens inntekter med en milliard kroner fra finansnæringen, og Finansforbundet mener det er på høy tid at innrettingen av, og nivået på finansskatten endres.

Men; vi er positive til videre utredning av merverdiavgift på skadeforsikring.

Finansdepartementet har arbeidet videre med å utrede en erstatning av finansskatt med merverdiavgift innen skadeforsikring.

Merverdiavgift vil gi en mer nøytral beskatning av skadeforsikring enn dagens finansskatt. I tillegg vil det kunne styrke konkurranseevnen for norske skadeforsikringsforetak. Merverdiavgiften likebehandler norske og utenlandske foretak på det norske markedet, mens finansskatten kun ilegges foretak med finansiell tjenesteproduksjon i Norge.


Digitaliseringsavner satsning på kunstig intelligens

Regjering foreslår fortsatt aktiv deltakelse i programmet for et Digitalt Europa (DIGITAL) 2021-27, noe som er svært positivt.

DIGITAL er EUs program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Fortsatt norsk deltakelse i dette programmet betyr tilgang på ressurser og samarbeid innenfor blant annet kunstig intelligens, cybersikkerhet, regnekraft og avansert digital kompetanse. Dette er et viktig ledd i å bevare kompetansemiljøer og øke den videre digitaliseringskraften i norsk næringsliv.

Det er også positivt at Regjeringen skal utnevne en ekspertgruppe i næringslivet som skal se nærmere på retningslinjer for deling av industridata, som en oppfølging av Meld. St. 22 (2020-2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon.

Økt tilgang til data av høy kvalitet er en av forutsetningene for økt verdiskapning og innovasjonskraft i det norske samfunnet.

Budsjettet savner, i likhet med tidligere budsjett, tydelig satsning på kunstig intelligens.

I Norge mangler vi en konkret plan, med målbare ambisjoner, for hvordan vi skal imøtekomme de mulighetene og de utfordringene som ligger i bruken av kunstig intelligens.

Det har generelt vært lite oppfølging av den nasjonale strategien for kunstig intelligens (januar 2020), noe som er svært synd for Norges videre posisjonering innenfor området. Internasjonalt ser vi store investeringer og vesentlig politisk oppmerksomhet.

Gitt de diskusjoner som nå også går om EUs nye forslag til regulering av kunstig intelligens, er det desto viktigere at Norge prioriterer nasjonal satsning, samt tar en aktiv del i det europeiske fellesskapet.


Lære hele livet / Kompetansereformen

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til mer fleksibel utdanning, noe Finansforbundet støtter.

Det er positivt at det blir enklere å ta kortere utdanninger og at Lånekassens ordninger blir mer fleksible. Dette vil gjøre det enklere for personer som er i arbeid å delta i utdanning og kompetansehevende tiltak.

Det er også positivt at støtten til bransjeprogrammene videreføres og at det gis midler til å opprette et nytt program, noe vi håper kan komme finansnæringen til gode. Finansnæringen har et særlig kompetansebehov innen bærekraft og digitalisering, og forbundet vil jobbe videre for å sikre at disse områdene prioriteres.


Grønn omstilling

Det er positivt at regjeringen ønsker å satse mer på næringsrettet forsking og innovasjon, og ordninger som stimulerer til grønn omstilling.

Men igjen stiller vi spørsmål om det er nok?  Det er nå vi har muligheten til å virkelig stimulere vekst, og skape flere grønne arbeidsplasser som får fart på omstillingen og ruster oss for morgendagen.

Vi savner midler i statsbudsjettet til etablering av et senter for bærekraftig finans som vil kunne bidra til økt kunnskapsformidling, relevant forskning og utvikling av finansielle verktøy med bærekraftsformål – som i sin tur vil bidra til at finansnæringen kan ta en posisjon som katalysator for bærekraftig utvikling.

Et senter vil kunne bidra til å tette kunnskapsgapet knyttet til bærekraftig finans og klimarisiko, oppskalere bærekraftig innovasjon og skape nye grønne jobber. 

Vi ser også positivt på at regjeringen ønsker å bidra til å øke innsatsen på forskning innen sirkulær økonomi. Mer kunnskap om temaet er avgjørende – både for å følge opp den nasjonale strategien og for å få til en bærekraftig omstilling av samfunnet.

Ekstern lenke: Statsbudsjettet 2022 (regjeringen.no)

Finansforbundet deltar på Stortingets komite-høringer om Statsbudsjettet senere i oktober.


Var dette nyttig?