Hei, jeg heter Chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?

Streik

Hva er streik? Hvorfor bruker partene dette som et «kampmiddel»?

Organisert arbeidsliv

I Norge er arbeidslivet godt organisert. Det er klare regler for når man skal forhandle og når man kan gå til streik. Dette er gunstig for både arbeidstaker og arbeidsgiver og skaper forutsigbarhet.

Vi vet at vi skal på jobb «alle» dager i året i hele tariffavtalens virkeperioden – dette er den såkalte fredsplikten. Det vil si, vi kan ikke streike når som  helst og på  hvilken som helst måte, det er klare regler vi må forholde oss til.

I våre tariffavtaler har vi forhåndsavtalte perioder med forhandlinger mellom partene.

I finansnæringen har vi lange tradisjoner på å finne gode løsninger sammen med arbeidsgiver. Sist vi var i streik var i 2006. Målet den gang var at tillitsvalgte (altså de ansatte) skulle få forhandlingsrett på pensjon.

Vi skiller mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør skjer hvert annet år. Da forhandles det både om lønn og andre goder/bestemmelser. I mellomoppgjør forhandles det kun om lønn. Dette skjer stort sett i april hvert år.

Arbeidstakerne fortsetter arbeidet under forhandlingene, men alle er kjent med at en forhandling mellom sentrale tariffparter kan ende i streik.

Tvist

I arbeidstvistloven skisseres to typer uenighet mellom partene i arbeidslivet – rettstvist og interessetvist.

En rettstvist er en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en innholdet i og forståelsen av en (allerede eksisterende) tariffavtale

Vi har ikke anledning til å streike hvis vi er i en rettstvist med arbeidsgiver. Det betyr at det ikke er anledning til å streike dersom ledelsen og de tillitsvalgte i din bedrift er uenige om bestemmelser i lokal tariffavtale.

En interessetvist er en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av opprettelse eller reforhandling av tariffavtale

I vår sammenheng betyr dette i de fleste sammenhenger at streik kun er et mulig «våpen» dersom de sentrale tariffpartene ikke kommer til enighet om lønn (i mellomoppgjør) og lønn og andre gode/bestemmelser i hovedoppgjør.

Forhandlingsutvalg

Finansforbundet oppretter hvert år et forhandlingsutvalg som skal forhandle på vegne av medlemmene våre. Forhandlingsutvalget består av en kombinasjon av tillitsvalgte fra forbundsstyret samt ansatte i sekretariatet.

Tillitsvalgte i organisasjonen gis mulighet til å komme med innspill til forhandlingene.

Når forhandlingene starter har forhandlingsutvalget myndighet til å fatte beslutninger som binder Finansforbundet.

Brudd

Når de sentrale partene forhandler, settes det av et forhåndsavtalt antall dager til forhandlingene. Det utveksles krav og forhandlingene starter.

Dersom partene ikke klarer å nå enighet på de oppsatte forhandlingsdagene og partene anser at de ikke vil komme videre ved å bruke flere dager sammen i ved forhandlingsbordet, kommer man i en såkalt bruddsituasjon. Dette betyr at partene ikke anser at de kommer videre på egenhånd.

  • Partene orienterer sine medlemmer om dette og meklingsmannen informeres. Det sendes plassoppsigelse for fagforeningens medlemmer foruten de som er i den forhåndsavtalte frikretsen.
  • På dette tidspunktet starter streikeforberedelsene og organisasjonen rigges for en potensiell streik lokalt i organisasjonen (altså ute i bedriftene). Tillitsvalgte og medlemmer får løpende informasjon via nettsider (finansforbundet.no/tillitsvervet.no), nyhetsbrev og Facebook.
  • Finansforbundet har en egen konflikthåndbok med utfyllende informasjon om håndtering av streik. Denne sendes ut til hovedtillitsvalgte i bedriftene.
  • Partene sender hvert sitt prosess-skriv til riksmekleren for å forklare bruddsituasjonen.
  • Partene får meklingsdatoer fra riksmekleren. Målet for meklingen er en løsning og at partene kommer til enighet.
  • Meklingen får et slutttidspunkt, for eksempler klokka 00.00 30. mai. Partene kan mekle på overtid dersom det er ønskelig.
  • Hvis partene når enighet, fortsetter arbeidet som før med en ny tariffavtale og/eller et nytt lønnsregulativ.
  • Dersom partene ikke kommer til enighet, tas medlemmene ut i streik fra et forhåndsangitt tidspunkt, for eksempel klokka 08.00 31. mai jamfør eksemplet ovenfor.

Frikrets

Såkalt frikrets er funksjoner som oppfattes så kritiske at de må ivaretas under en eventuell streik.

Det er strenge regler for hvem som skal unntas streik. Dette for at streik skal være en reelt kampmiddel.

Bedrifter omfattet av avtaleverket til Finans Norge og Finansforbundet  skal utarbeide frikretslister innen 1. februar hvert år. Frikrets skal godkjennes av tillitsvalgte

Streik

Streik defineres i arbeidstvistloven som hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Arbeidsgiver har sitt virkemiddel – Lock out. Det er definert som hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening. Stort sett fungerer dette ved at arbeidsgiver nekter de ansatte å gå på jobb, altså de stenges ute fra arbeid og får ikke lønn.

Når medlemmene er i streik, er de per definisjon oppsagt fra arbeidsgiver og har ikke arbeidsplikt. Man skal heller ikke delta på jobbarrangementer eller tilsvarende, man er per definisjon ikke ansatt. Unntak er å delta på ekstern utdannelse som ikke arrangeres av arbeidsgiver.

Det er tillitsvalgtes ansvar å arrangere streikevakter. Streikevaktenes ansvar er å sikre at ingen medlemmer bryter streiken ved at de jobber selv om de er tatt ut i streik. Tillitvalgte setter opp vaktlister for medlemmene og sørger for at der er streikevakter i åpningstiden.

Medlemmene mottar ikke lønn i perioden de streiker, men mottar et streikebidrag fra Finansforbundet. Forbundsstyret har årlig til vurdering størrelsen på streikebidraget. Dette angis i % av lønn. De siste årene har streikebidraget blitt satt til 100% av lønn inntil 12 G. Det betyr at man ikke skal lide økonomiske tap på å streike.

Når partene har kommet til enighet frivillig, eller det er vedtas tvungen lønnsnemd av Stortinget, går medlemmene tilbake til arbeid. Når de returnerer til arbeid bestemmer partene når enighet oppnås. Det kan være samme dag eller senere. Medlemmene er igjen ansatt hos arbeidsgiver og mottar lønn derfra.

Dagene medlemmene har vært i streik, trekkes fra på lønnsslippen.

GDPR

Fra og med 2018 er EUs personvernforordning innført som norsk lov. I regulativet er fagforeningsmedlemskap definert som en sensitiv personopplysning. Dette kan få konsekvenser for hvordan man kan avvikle en streik, men konsekvensene er ikke avklart ennå. Mer informasjon følger når dette er avklart.

Lokale forhandlinger

Forhandlinger mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift/tjenestested. Forhandlinger kan gjelde lønn eller andre forhold knyttet til arbeidsforholdet.

Riksmekleren

Riksmeklerens hovedoppgave er å være mellomledd i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmekleren skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmekleren kan også innkalle til mekling selv om det ikke er gitt arbeidsoppsigelse.

Sentrale forhandlinger

Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå. Normalt er det kun i sentrale forhandlinger at streik er et aktuelt alternativ. Unntak: Overenskomst Del B i Spekterområdet

Rikslønnsnemnda

Rikslønnsnemnda er et permanent organ oppnevnt i 1952, nå regulert i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 27. januar 2012. Rikslønnsnemnda brukes som oftest til å få slutt på en konflikt ved at Stortinget vedtar en lov om tvungen lønnsnemnd. Partene kan også avtale lønnsnemnd for å få slutt på en streik, eller i prinsippet, før streiken er iverksatt. Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale.

Var dette nyttig?