Permitteringer og korona

Permittering innebærer at arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt suspenderes midlertidig. Samtidig består arbeidsforholdet.

Av § 21 i Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet følger det at permitteringer kan foretas når «partene er enige, når ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, eller konflikt som omfatter del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre ansatte ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte.«

For finans mener vi at permitteringer på grunn av koronaviruset i regelen ikke kan sies å være begrunnet i «ulykke, naturhendelse eller uforutsette hendelser».

For bedrifter omfattet av avtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge forutsetter permittering på grunn av koronaviruset at Finansforbundet lokalt eller sentralt og arbeidsgiver/Finans Norge er enige.

Virke og Spekter

Etter de fleste andre tariffavtaler, herunder avtalen mellom YS-Virke og YS-Spekter, er vilkåret for permittering at det foreligger saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften.

Konferanse med tillitsvalgte

Før varsel om permittering gis skal arbeidsgiver konferere med de tillitsvalgte. Dette skal skje så tidlig som mulig, og det skal settes opp en protokoll fra drøftingene. Varslingsfristen begynner først å løpe etter konferansen.

Permitteringsvarsel

Det er ikke gjort endringer i reglene om varslingsfrist for permittering i forbindelse med koronaviruset.

I varslingsperioden skal arbeidstakerne få lønn som normalt.

Permittering gis med 14 dagers varsel. Ved permittering på grunn av visse uforutsette hendelser er varslingsfristen 2 dager. NAV skriver på sine sider at permittering på grunn av koronaviruset kan være forventet eller uforutsett.

Finansforbundet presiserer at koronaviruset i seg selv ikke er en uforutsett hendelse som begrunner at forkortet varslingsfrist kommer til anvendelse.

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvor lang varslingsfrist som gjelder må arbeidstaker forholde seg til det arbeidsgiver har bestemt. Medlemmer kan eventuelt kontakte tillitsvalgte eller Finansforbundet for bistand til å fremme krav i etterkant.

Permitteringsvarselet skal angi hvor lenge permitteringen sannsynligvis vil vare. Hvis det ikke er mulig å anslå varigheten skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned.

Kan arbeidsgiver velge fritt hvem som skal permitteres?

Arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. Ansiennitet kan fravikes hvis det foreligger saklig grunn. Det kan for eksempel tenkes at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere med en kritisk funksjon.

Hvor mye lønn får jeg?

Som følge av koronaviruset har Stortinget vedtatt flere midlertidige tiltak av betydning for permitterte.

  • Etter at arbeidsgiver har sendt ut permitteringsvarsel, varslingsperioden er ferdig og permitteringen trer i kraft, skal arbeidstakere sikres lønnskompensasjon i minimum 20 dager. Arbeidsgiver har lønnsplikt i to arbeidsdager, og staten utbetaler lønnskompensasjon for dag 3-20. Det gjelder ulike regler avhengig av om det er arbeidsgiver eller staten som betaler.
  • Arbeidsgiver har lønnsplikt for to arbeidsdager (arbeidsgiverperioden). I arbeidsgiverperioden skal arbeidstaker motta full lønn. Med arbeidsdag menes det antall timer vedkommende ville arbeidet hver dag. Arbeidsgiverperioden gjelder fra og med første arbeidsdagen arbeidstaker er permittert, og løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt fri eller fravær.

    Dersom arbeidstaker er permittert 100 % skal arbeidsgiver betale lønn de to første dagene han eller hun skulle arbeidet etter at permitteringen trådte i kraft.Hvis arbeidstaker er delvis permittert løper arbeidsgiverperioden til det er betalt lønn for to arbeidsdager. Dersom arbeidstaker er permittert 50 %  og jobber halve dager gjelder altså arbeidsgivers lønnsplikt i fire dager.
  • Etter arbeidsgiverperioden gir staten lønnskompensasjon i 18 kalenderdager med unntak av lørdag og søndag, uavhengig av om arbeidstakeren skulle hatt tjenestefri eller fravær.

    pressemelding fra Regjeringen 14.4.2020 står det:«Den nye ytelsen gis ikke for arbeidsdager, slik som arbeidsgivers lønnsplikt, men for fem dager per uke. Ytelsen utbetales for de første 18 ukedagene (dvs. dagene mandag–fredag) etter at arbeidsgiverperioden er avviklet. Det innebærer at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte. Dette betyr også at en arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb, for eksempel to dager i uken, får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber full tid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager de får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.»
  • Når staten betaler tas ikke inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) med i beregningen. 6 G tilsvarer 599148 kroner. Mer informasjon om beregning og søknad om lønn til permitterte finner du på nav.no.
  • Etter perioden med lønnskompensasjon vil permitterte arbeidstakere få dagpenger i den grad de oppfyller vilkårene for dette. Bestemmelsen om tre dagers ventetid før retten til dagpenger inntrer er midlertidig opphevet fra og med 20. mars. Dette innebærer at arbeidstakerne vil få dagpenger fra første dag etter perioden med lønnskompensasjon.
  • Dagpenger gis med 80 % av den delen av dagpengegrunnlaget som er under 3G (ca 300 000 kroner) og 62,4 % av den delen av grunnlaget som er mellom 3 og 6G.
  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G (ca. 75 000 kroner).
  • Sjekk også NAV sine sider

Hva skjer med retten til AFP dersom jeg blir permittert?

I følge afp.no gjelder følgende ved permitteringer:

Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du anses som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP. 

Mer informasjon finner du her: https://www.afp.no/aktuelt/permittering

Blir jeg meldt ut av pensjonsordningen dersom jeg blir permittert?

Om permitterte arbeidstakere opprettholder medlemskap i pensjonsordningen beror i utgangspunktet på regelverket som virksomheten har fastsatt. I loven står det at «regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv. skal være medlemmer av pensjonsordningen», se innskuddspensjonsloven § 4-3 og foretakspensjonsloven § 3-7.

14. april 2020 vedtok Stortinget midlertidige endringer i pensjonslovgivningen som tilrettelegger for at flere arbeidstakere kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen mens de er permittert.

Selv om regelverket i pensjonsordningen tilsier at permitterte meldes ut, kan foretaket nå likevel beslutte at de skal få beholde medlemskapet. Foretaket har imidlertid ikke plikt til å betale innskudd til pensjonssparing, forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, eller eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer for de permitterte arbeidstakerne.

Stortinget har også vedtatt endring i forsikringsavtaleloven (se § 19-7) slik at permitterte som beholder medlemskapet i pensjonsordningen etter disse midlertidige reglene, blant annet får rett til å tegne fortsettelsesforsikring som om de hadde vært meldt ut av ordningen.

Hva gjelder pensjonsordninger der det i utgangspunktet er avtalt at arbeidstakerne som er permittert skal fortsette å være medlem av ordningen skriver Finanstilsynet i brev til Finansforbundet 15.4.2020 (ref 20/4376) at arbeidsgiver etter deres vurdering ikke kan redusere lønnsgrunnlaget, herunder sette lønnsgrunnlaget til null, uten å endre regelverket for pensjonsordningen.

Dersom arbeidstakere meldes ut av pensjonsordninger i forbindelse med permittering vil det kunne få store konsekvenser for den enkelte. Finansforbundet mener dette må tas i betraktning ved eventuelle vurderinger av permitteringer som virkemiddel.

For arbeidstakere som er medlem av lukkede ytelsespensjonsordninger vil det være spesielt viktig at de beholder medlemskapet i forbindelse med permittering.

Er permitteringer aktuelt i finans?

Av Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge fremgår at Finansforbundet og Finans Norge er enige om at permitteringsinstituttet synes lite aktuelt i finansnæringen, se Hovedavtalen § 21 andre ledd.

Kontaktperson ved spørsmål om permitteringer:

Maria Østli

Advokat

Var dette nyttig?