Permitteringer og korona

Permittering innebærer at arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt suspenderes midlertidig. Samtidig består arbeidsforholdet.

Av § 21 i Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet følger det at permitteringer kan foretas når «partene er enige, når ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, eller konflikt som omfatter del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre ansatte ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte.«

For finans mener vi at permitteringer på grunn av koronaviruset i regelen ikke kan sies å være begrunnet i «ulykke, naturhendelse eller uforutsette hendelser».

For bedrifter omfattet av avtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge forutsetter permittering på grunn av koronaviruset at Finansforbundet lokalt eller sentralt og arbeidsgiver/Finans Norge er enige.

Virke og Spekter

Etter de fleste andre tariffavtaler, herunder avtalen mellom YS-Virke og YS-Spekter, er vilkåret for permittering at det foreligger saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften.

Konferanse med tillitsvalgte

Før varsel om permittering gis skal arbeidsgiver konferere med de tillitsvalgte. Dette skal skje så tidlig som mulig, og det skal settes opp en protokoll fra drøftingene. Varslingsfristen begynner først å løpe etter konferansen.

Varsel om permittering

Det er ikke gjort endringer i reglene om varslingsfrist for permittering i forbindelse med koronaviruset.

Permittering gis med 14 dagers varsel. Ved permittering på grunn av visse uforutsette hendelser er varslingsfristen 2 dager.

I varslingsperioden skal arbeidstakerne jobbe og få lønn som normalt.

Finansforbundet presiserer at koronaviruset i seg selv ikke er en uforutsett hendelse som begrunner at forkortet varslingsfrist kommer til anvendelse.

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvor lang varslingsfrist som gjelder må arbeidstaker forholde seg til det arbeidsgiver har bestemt. Medlemmer kan kontakte tillitsvalgte eller Finansforbundet for bistand til å fremme krav i etterkant.

Permitteringsvarselet skal blant annet angi hvor lenge permitteringen sannsynligvis vil vare. Hvis det ikke er mulig å anslå varigheten skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned.

Kan arbeidsgiver velge fritt hvem som skal permitteres?

Arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. Ansiennitet kan fravikes hvis det foreligger saklig grunn. Det kan for eksempel tenkes at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere med en kritisk funksjon.

At arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen er slått fast i flere tariffavtaler, blant annet Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge, YS-Virke, Spekter-YS og LO-NHO. Bedrifter som ikke er bundet av disse avtalene er ikke nødvendigvis bundet av ansiennitetsprinsippet i samme grad. De må likevel ha saklig grunn for utvelgelsen.

Hvor mye lønn får jeg?

I forbindelse med koronasituasjonen vedtok Stortinget midlertidige endringer i regelverket av betydning for permitterte.

  • For arbeidstakere som blir permittert 31. august 2020 eller tidligere: Etter at arbeidsgiver har sendt ut permitteringsvarsel, varslingsperioden er ferdig og permitteringen trer i kraft, skal arbeidstakere sikres lønnskompensasjon i minimum 20 dager. Arbeidsgiver har lønnsplikt i to arbeidsdager, og staten utbetaler lønnskompensasjon (full lønn begrenset oppad til 6G) for dag 3-20. Vi gjør oppmerksom på at det gjelder ulike beregningsregler avhengig av om det er arbeidsgiver eller staten som betaler.

  • Arbeidstakere som er permittert 1. september eller senere: Etter at arbeidsgiver har sendt ut permitteringsvarsel, varslingsperioden er ferdig og permitteringen trer i kraft har arbeidsgiver lønnsplikt i 10 dager (arbeidsgiverperioden). Reglene om lønnskompensasjon fra NAV oppheves fra 1. september 2020.

  • I arbeidsgiverperioden skal arbeidstaker motta full lønn. Arbeidsgiverperioden gjelder fra og med første arbeidsdagen arbeidstaker er permittert, og løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt fri eller fravær.

  • Etter arbeidsgiverperioden/perioden med lønnskompensasjon kan permitterte arbeidstakere få dagpenger i den grad de oppfyller vilkårene for dette.

  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før retten til dagpenger inntrer er midlertidig opphevet. Dette innebærer at arbeidstakere vil kunne få dagpenger fra første dag etter perioden med lønnskompensasjon. Se NAV sine sider for mer informasjon.

  • Som følge av koronasituasjonen er dagpengesatsen midlertidig økt. Dagpenger gis med 80 % av den delen av dagpengegrunnlaget som er under 3G (ca 300 000 kroner) og 62,4 % av den delen av grunnlaget som er mellom 3 og 6G.

  • Inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger er midlertidig redusert til 0,75 G (ca. 75 000 kroner).

  • Sjekk også NAV sine sider

Hva skjer med retten til AFP dersom jeg blir permittert?

I følge afp.no gjelder følgende ved permitteringer:

Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrifter, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Du anses som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du kan dermed både søke om og starte uttak av AFP mens du er permittert.

Mer informasjon finner du her: https://www.afp.no/aktuelt/permittering.

Blir jeg meldt ut av pensjonsordningen dersom jeg blir permittert?

Om permitterte arbeidstakere opprettholder medlemskap i pensjonsordningen beror i utgangspunktet på regelverket som virksomheten har fastsatt, se innskuddspensjonsloven § 4-3 og foretakspensjonsloven § 3-7.

I noen tilfeller følger det av regelverket for pensjonsordningen at arbeidstakerne som er permittert beholder medlemskapet under permitteringen. Om disse ordningene skriver Finanstilsynet i brev til Finansforbundet 15.4.2020 (ref. 20/4376) at arbeidsgiver etter deres vurdering ikke kan redusere lønnsgrunnlaget, herunder sette lønnsgrunnlaget til null, uten å endre regelverket for pensjonsordningen.

I forbindelse med koronasituasjonen vedtok Stortinget midlertidige endringer i pensjonsregelverket som tilrettelegger for at flere arbeidstakere kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen mens de er permittert. Endringene trådte i kraft 17. april 2020, gjelder i seks måneder og innebærer blant annet:

  • Selv om regelverket i pensjonsordningen tilsier at permitterte meldes ut, kan arbeidsgiver bestemme at de skal få beholde medlemskapet. Arbeidsgiver har likevel ikke plikt til å betale innskudd til pensjonssparing, forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, eller eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer for de permitterte arbeidstakerne.

  • Forsikringsavtaleloven er endret (se § 19-7 tredje ledd) slik at permitterte som beholder medlemskapet i pensjonsordningen etter de midlertidige reglene, blant annet får rett til å tegne fortsettelsesforsikring som om de hadde vært meldt ut av ordningen.

Dersom arbeidstakere meldes ut av pensjonsordninger i forbindelse med permittering vil det kunne få store konsekvenser for den enkelte. Finansforbundet mener dette må tas i betraktning ved eventuelle vurderinger av permitteringer som virkemiddel.

For arbeidstakere som er medlem av lukkede ytelsespensjonsordninger vil det være spesielt viktig å beholde medlemskapet i forbindelse med permittering.

Er permitteringer aktuelt i finans?

Av Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge fremgår at Finansforbundet og Finans Norge er enige om at permitteringsinstituttet synes lite aktuelt i finansnæringen, se Hovedavtalen § 21 andre ledd.

Kontaktperson ved spørsmål om permitteringer:

Maria Østli

Advokat

Var dette nyttig?