Politikk

Dette jobber vi for. Finansskatt, likelønn, PSD2 og nye personvernregler.

Dette gjør vi politisk

Vi er

100 % partiuavhengige

Alltid.

Vi snakker med alle politiske partier, men vi gir de ikke penger

Vi både støtter og kritiserer partiene, avhengig av om standpunktene gagner deg som medlem eller ikke.

Politisk program

Dette er temaer vi legger ekstra trykk på i år:

  • Sjekkboks ikon
    Finansskatt
  • Sjekkboks ikon
    Kompetanse
  • Sjekkboks ikon
    Likelønn og likestilt deltakelse
  • Sjekkboks ikon
    En næringspolitikk for finansnæringen
  • Sjekkboks ikon
    Seniorpolitikk/livsfasepolitikk
  • Sjekkboks ikon
    Teknologiutvikling
  • Sjekkboks ikon
    PSD2 – revised Payment Services Directive
  • Sjekkboks ikon
    Nye personvernregler
Internasjonalt engasjement
Internasjonalt engasjement

EU-relatert arbeid utgjør den største delen av vårt internasjonale engasjement. Vi samarbeider med Yrkesesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network international (UNI).

Les mer om hvorfor vi samarbeider
Lanfdsmotet 2016

Like muligheter uavhengig av alder

Vi jobber for at arbeidstakerne skal ha like muligheter uavhengig av alder.

Høy alder er på ingen måte likestilt med å være uegnet for arbeidslivet.

Finansinstitusjonenes økende press for å avslutte arbeidsforholdet for eldre arbeidstakere er aldersdiskriminering!

Vi erkjenner at bedriftenes kompetansekrav kan endre seg med årene.

Men vi aksepterer ikke at utskiftning av kompetanse alene er et argument for at eldre arbeidstakere må forlate arbeidslivet lenge før aldersgrensen er oppnådd – uten å ha fått anledning til å tilegne seg ny kompetanse.

Det er overraskende hvor lite kompetansen til denne gruppen arbeidstakere verdsettes av dagens ledere.

Myndighetenes ambisjoner om at vi alle skal stå lenger i jobb er et samfunnsansvar som også gjelder for finanssektoren.

Finansinstitusjonene må derfor ta ansvar ved å sette av tilstrekkelige midler og tilrettelegge for at alle får nødvendig kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet.

En god personalledelse bruker ressursene sine på de eksisterende medarbeidere i kombinasjon med ny kompetanse.

Det skaper motivasjon og endringsvillighet blant de ansatte.

Bedriftene må sette større fokus på de ulike livsfasene arbeidstakerne kommer i, og finne gode løsninger i samråd med de ansatte og deres tillitsvalgte.

På den måten sikres et fleksibelt og kompetent arbeidsmiljø, slik at bedriften får de beste forutsetningene for å lykkes i markedet.

Digitalt skifte gir nye muligheter for vekst. Sats på kunnskap og innovasjon!

Den fremste driveren for kompetanseutvikling er teknologi. Nye digitale løsninger har endret kundeatferden, som i sin tur endrer næringen.

Vi  vil bidra til å utvikle mulighetene den digitale fremtiden gir for den norske finansnæringen og skape fremtidsrettede arbeidsplasser.

Ansatte i den norske finansnæringen har høyest utdanningsnivå blant finansansatte i Norden.

I tider med endring skal vi jobbe for at våre medlemmer likevel får mulighet til å tilegne seg ny og nødvendig kompetanse, slik at de forblir attraktive arbeidstakere i fremtiden.

Endringsvilje, kompetanse og lokal forståelse er viktig for bedriftenes konkurransekraft.

Tid og penger er nødvendige orutsetninger for å lykkes med kompetansehevende tiltak.

Bedriftene må stimuleres til langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte. Vi skal være en pådriver for livslang læring.

Innovative, endringsvillige og kompetente medarbeidere i finans skaper gode forutsetninger for lønnsomme prosjekter i Norge.

Vi er derfor sterkt bekymret for utflagging av arbeidsplasser i finansnæringen.

Bekymringen handler om tap av arbeidsplasser, men også om at dette vil kunne påvirke konkurransekraften.

I disse miljøene ligger det innovasjonskraft og kompetanse som er umulig å hente tilbake når den først er flagget ut.

Vi ser med bekymring på at utviklingen ender med kortsiktig økonomisk gevinst – og langsiktige strategiske og konkurransemessige tap.

Myndighetene må utfordre næringslivet på konsekvensene av det digitale skiftet og satse mye sterkere på it-utdanning helt fra grunnskolen og opp til høyere utdanning – og gjennom hele arbeidslivet.

Dagens arbeidstakere må utfordres på å tilegne seg mer kunnskap og forståelse for fremtidens digitale løsninger.

Finansnæringen har gode forutsetninger for vekst og utvikling i en stadig mer digitalisert verden.

Det betyr muligheter for høy verdiskapning og nye attraktive arbeidsplasser.

Ved å satse på kunnskap og innovasjon og å utvikle kompetansen som i dag finnes i næringen, vil finansnæringen kunne spille en viktig rolle i omstillingen av det norske næringslivet. 

Likelønn og likestilt deltakelse vil styrke konkurranseevnen i finans

Forskjellene i lønn mellom kvinner og menn er større i finansnæringen enn i andre næringer.

I motsetning til andre bransjer, har utviklingen i tillegg gått i feil retning.

Finansforbundet jobber for endring både når det gjelder likelønn og representativitet på ulike stillingsnivåer.

Vi mener at kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter i arbeidslivet.

Det er ingenting i lovverket som tilsier at kvinners muligheter til karriere og utvikling er mindre enn for menn, men likevel skjer det.

Mye av lønnsforskjellene skyldes ulike stillinger, men dette forklarer ikke alt.

Forskjellene er der selv når andre forklaringer enn kjønn blir korrigert for.

Kvinner og menn i samme bedrift skal ha lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi.

Liten åpenhet og transparens rundt lønn bidrar til å opprettholde problemet.

Åpenhet om lønnsfastsettelse er derfor et viktig premiss for likelønn.

Tradisjonelle holdninger og ubevissthet er noen av grunnene til de store kjønnsmessige forskjellene i næringen.

Vi skal bidra til økt bevissthet som gjør at næringen selv tar ansvar, og ser muligheter i et mer likestilt og mangfoldig næringsliv.

Bedrifter som lykkes med likestilling arbeider med tiltak som påvirker endringstakten og rekrutterer for å øke kvinnedeltakelsen på alle stillingsnivåer.

Det handler om å skape en kultur og et arbeidsmiljø som stimulerer til karriere for begge kjønn.

Finansnæringen er en spennende og utfordrende næring med givende oppgaver og mange muligheter.

Vi  mener at det er et tap for næringen om kompetente kvinner velger den bort

Likestilt deltakelse vil styrke både konkurranseevnen og endringsviljen i finans.

Det er bra for både næringen og samfunnet. 

Målinger kan ikke erstatte god ledelse

Digitalisering, strenge regulatoriske krav og utflytting av arbeidsoppgaver er sterke drivere for den endringen som nå skjer i finansnæringen. Mange ansatte er berørt.

Skal vi lykkes med de endringsprosesser som nå skjer i næringen er vi blant annet avhengig av dyktige ledere. Ledere som tar ansatte på alvor og bidrar til å skape tillit.

Vi  er bekymret for utviklingen vi har sett de siste årene, hvor stadig flere bedrifter velger å innføre detaljerte målesystemer som måler arbeidstakers prestasjoner.

Denne utviklingen går i feil retning.

Det moderne arbeidslivet fortjener organisasjoner hvor ansatte måles på de resultater de sammen skaper basert på gjensidig tillit; ikke basert på detaljmålinger som vektlegger enkeltprestasjoner og skaper usikkerhet.

God ledelse stimulerer til utviklende og lærende organisasjoner og styrker næringens konkurransekraft.

Vi  er derfor svært overrasket over at flere aktører i finansnæringen går en annen vei når de velger å innføre målesystemer som virker i motsatt retning.

Forskning viser at denne type målstyring er lite effektive fordi individer konkurrerer seg imellom i stedet for å bidra med sine fortrinn.

En beslutning som er optimal for ett enkelt ledd i kjeden, kan være direkte skadelig for resten av organisasjonen ved at oppgaver som gir uttelling på kort sikt blir prioritert fremfor oppgaver som skaper langsiktige verdier.

Datatilsynet har gitt Finansforbundet rett i at målinger går på personvernet løs.

Utviklingen er vel så bekymringsfull siden den viser at norske finansinstitusjoner ikke tar ledelse på alvor. 

Alle tjener på et organisert arbeidsliv i Norge

Trepartssamarbeidet er en viktig bidragsyter til den velstand vi har i Norge i dag.

Vi vil i fremtiden være med på å tilpasse og modernisere modellen til de utfordringer vi i dag står overfor i norsk arbeids- og næringsliv.

Vi vil imidlertid ikke akseptere at disse endringene skjer ved ensidig angrep på opparbeidede rettigheter.

Fremtidens arbeidstakere har også behov for vern og rettigheter, men vi erkjenner at disse kan være innenfor nye områder – blant annet rett til å tilegne seg ny kompetanse i hele yrkeskarrieren.

En av de største truslene mot modellen er den synkende organisasjonsgraden – både i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Denne utfordringen må det organiserte arbeidsliv ta på alvor!

Myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner må ta ansvar for økt kunnskap om trepartssamarbeidet – både på arbeidsplassen og i utdanningssystemet.

I dag velger store yrkesgrupper å stå utenfor fagforbundene. Dette gjelder like mye for grupper med lav som med høy utdanning.

Det er fagforbundenes ansvar å utvikle seg slik at de uorganiserte gruppene organiserer seg.

Hverken arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjoner er tjent med å føre en politikk som bidrar til at enkeltbedrifter og ansatte velger å stå utenfor det organiserte arbeidsliv.

Cappelen-utvalget, som kom med sin innstilling i september 2016, peker også på dette som et viktig element for å opprettholde den koordinert lønnsdannelsen i Norge.

For å lykkes med dette arbeidet krever det modige og visjonære organisasjoner.

Vi skal bidra og være modige i utviklingen av forbundet og rekrutteringsarbeidet i neste landsmøteperiode. 

Stort behov for forutsigbart og helhetlig pensjonssystem

Pensjonssystemet i Norge har i mange år vært i endring.

Endringene har skjedd i et tempo og et omfang som gjør at det er grunn til å stille spørsmål om behovet for en helhetlig gjennomgang av det norske pensjonssystemet.

Vi  er bekymret over manglende fleksibilitet i forholdet mellom private og offentlige ordninger.

Videre er det en sterk bekymring for de kravene som norske myndigheter har valgt å innføre for forvaltning av fripoliser – særlig når tallene viser at norske ytelsespensjoner aktivt blir faset ut og erstattet av innskuddspensjoner.

Antallet fripoliser øker derfor årlig.

En slik endring medfører et større individuelt ansvar knyttet til pensjonssparing. Et slikt ansvar må stimuleres i større grad, blant annet gjennom skattemotiverte ordninger.

I innskuddsbaserte pensjonsordninger, hvor den enkelte bærer risikoen for avkastningen, er det avgjørende å få inn kapital til forrentning på et tidlig tidspunkt i yrkeslivet.

Vi støtter derfor det pågående arbeidet med individuelle pensjonskonti for opptjening fra det tidspunkt man begynner i arbeidslivet.

Dagens regelverk rundt forvaltning av fripoliskapitalen tar ikke hensyn til utfordringene knyttet til langsiktig sparing.

Kravet om årlig tildeling av avkastning med endelig virkning, årlig rentegaranti, medfører at langsiktige pensjonsforpliktelser forvaltes med svært kortsiktig horisont.

Pensjon er langsiktig sparing, og med en sluttgarantiordning vil selskapene kunne ta noe mer risiko og dermed åpne opp for høyere avkastning.

Vi  ønsker derfor et regelverk som øker tidshorisonten i forvaltningen

Vi  ønsker en helhetlig pensjonsløsning som ivaretar fremtidige behov til norske pensjonsmottakere.

I tillegg til det pågående arbeidet med individuelle pensjonskonti, ønsker vi at det foretas en større gjennomgang av helheten som blant annet gjelder opptjening, forvaltning av fripoliser og hvordan sikre oversikt over samlede pensjonsrettigheter for den enkelte.

Et forutsigbart og helhetlig pensjonssystem er avgjørende for å sikre gode pensjonsordninger nå – og i fremtiden. 

Ny næringspolitikk for finans nødvendig for Norge

Finansnæringen er en del av svaret på fremtidens næringsliv i Norge.

Det er en kompetanseintensiv næring med høy verdiskaping, høy sysselsetting og høy produktivitet.

For å realisere næringens konkurransemessige potensiale for det norske samfunn er det behov for en målrettet og effektiv næringspolitikk.

Et sterkt og innovativt fagmiljø vil skape nye arbeidsplasser og begrenser at kompetansemiljøer flyttes til andre land.

Det er derfor avgjørende at det satses på utvikling og forskning innenfor finans.

Finansnæringen har en sentral rolle i omstillingen av norsk næringsliv.

Vi trenger derfor en differensiert finansnæring med flere aktører over hele landet for å beholde og utvikle lokalt næringsliv.

Finansnæringens lokale tilstedeværelse er viktig for entreprenørskap, forretningsutvikling og innovasjon i hele landet.

Norske finansinstitusjoner må ha en distriktsprofil tilpasset norske forhold.

Finansskatten, slik den er foreslått i Statsbudsjettet for 2017 med økning av arbeidsgiveravgiften, vil være sterkt ødeleggende for små og mellomstore banker i distriktene.

For de større bankene vil konsekvensen av dette forslaget bidra til at enda flere jobber flyttes ut av landet og verdifulle fagmiljø tappes for verdifull kompetanse.

Finansnæringen er en internasjonal næring.

For at norske finansinstitusjoner skal lykkes er de avhengige av like konkurransevilkår.

Dersom myndighetene ikke vektlegger dette når de fastsetter rammebetingelsene for næringen kommer det til å påvirke næringens muligheter til å bidra til omstillingen av norsk næringsliv – og det politiske ønsket om en desentral og variert finansstruktur i Norge.