Hei, jeg heter Chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?

Permitteringer og korona

Permittering innebærer at arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt suspenderes midlertidig. Samtidig består arbeidsforholdet.

Sist oppdatert: 6. april 2021

Av § 21 i Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet følger det at permitteringer kan foretas når partene er enige, når ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, eller konflikt som omfatter del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre ansatte ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte.

Vi mener at permitteringer på grunn av koronaviruset i regelen ikke kan sies å være begrunnet i «ulykke, naturhendelse eller uforutsette hendelser».

For bedrifter omfattet av avtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge forutsetter permittering på grunn av koronaviruset at Finansforbundet lokalt eller sentralt og arbeidsgiver/Finans Norge er enige.

Virke og Spekter

Etter de fleste andre tariffavtaler, herunder avtalen mellom YS-Virke og YS-Spekter, er vilkåret for permittering at det foreligger saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften.

Konferanse med tillitsvalgte

Før varsel om permittering gis skal arbeidsgiver konferere med de tillitsvalgte. Dette skal skje så tidlig som mulig, og det skal settes opp en protokoll fra drøftingene. Varslingsfristen begynner først å løpe etter konferansen.

Varsel om permittering

Permittering gis med 14 dagers varsel. Ved permittering på grunn av visse uforutsette hendelser er varslingsfristen 2 dager.

I varslingsperioden skal arbeidstakerne jobbe og få lønn som normalt.

Koronaviruset er i seg selv ikke en uforutsett hendelse som kan begrunne forkortet varslingsfrist.

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvor lang varslingsfrist som gjelder må arbeidstaker forholde seg til det arbeidsgiver har bestemt. Medlemmer kan kontakte tillitsvalgte eller Finansforbundet for bistand til å fremme krav i etterkant.

Permitteringsvarselet skal blant annet angi hvor lenge permitteringen sannsynligvis vil vare. Hvis det ikke er mulig å anslå varigheten skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned, og deretter hver måned hvis man ikke blir enige om noe annet.

Det skal herunder fortløpende vurderes om vilkårene for permittering er til stede og om arbeidstaker skal tas tilbake, eller om det må gjennomføres oppsigelser.

Kan arbeidsgiver velge fritt hvem som skal permitteres?

Arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. Ansiennitet kan fravikes hvis det foreligger saklig grunn. Det kan for eksempel tenkes at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere med en kritisk funksjon.

At arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen er slått fast i flere tariffavtaler, blant annet Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge, YS-Virke, Spekter-YS og LO-NHO. Bedrifter som ikke er bundet av disse avtalene er ikke nødvendigvis bundet av ansiennitetsprinsippet i samme grad. De må likevel ha saklig grunn for utvelgelsen.

Hvor mye lønn får jeg?

I forbindelse med koronasituasjonen er reglene for permittering og lønn endret flere ganger.

  • For arbeidstakere som er permittert 1. september 2020 eller senere har arbeidsgiver lønnsplikt i 10 dager regnet fra første permitteringsdag. Dette kalles arbeidsgiverperiode 1. Husk at permitteringen først trer i kraft etter at arbeidsgiver har sendt ut permitteringsvarsel og varslingsperioden (normalt 14 dager) er ferdig.

  • I arbeidsgiverperiode 1 skal arbeidstaker motta full lønn. Arbeidsgiverperiode 1 gjelder fra og med første arbeidsdagen arbeidstaker er permittert, og løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt fri eller fravær.

  • Etter arbeidsgiverperioden kan permitterte arbeidstakere få dagpenger i den grad de oppfyller vilkårene for dette.
  • Normalt er ikke arbeidsgiver fritatt for lønnsplikt under permittering i mer enn 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Dette begrenser hvor lenge permitteringen kan vare. Merk likevel de midlertidige reglene som er gitt i forbindelse med pandemien, se nedenfor.
  • Permitteringslønnsloven åpner for å innføre en såkalt arbeidsgiverperiode 2. Dette innebærer et avbrudd i utbetalingen av dagpenger fra NAV (på fem dager, jf. permitteringslønnsloven § 3 femte ledd). I denne perioden overtar arbeidsgiver og betaler lønn til den permitterte.
  • Disse midlertidige reglene gjelder pr. 25.3.21: I forbindelse med pandemien er det iverksatt midlertidige regler som innebærer at arbeidsgiver kan permittere i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Arbeidstakere som pr 1. februar 2021 hadde 35 eller færre uker igjen av maksimal permitteringsperiode, kan likevel være permittert frem til og med 30. september 2021.
    Det er også innført regler om arbeidsgiverperiode 2 på 5 dager som inntrer etter at arbeidsgiver har vært fritatt for å betale lønn i 30 uker.
  • Arbeidsgiverperiode 2 er fem løpende kalenderdager, unntatt lørdag og søndag. Det tas ikke hensyn til dager hvor den permitterte arbeider, er syk, har tjenestefri eller annet fravær.
  • Permittering etter de midlertidige reglene vil kunne foregå slik:
    1: Arbeidstaker får varsel om permittering med 14 dagers frist.
    2: Permitteringen trer i kraft og arbeidsgiver dekker lønnen i 10 dager (arbeidsgiverperiode 1).
    3: Arbeidstaker får dagpenger fra NAV i 30 uker
    4: Arbeidstaker får lønn fra arbeidsgiver i 5 dager (arbeidsgiverperiode 2).
    5: Arbeidstaker får dagpenger fra NAV i 19 uker.

    Mer informasjon om hvor lenge du kan få dagpenger og hvem som skal betale lønn/dagpenger finner du hos NAV
  • Som følge av koronasituasjonen har reglene for dagpenger vært endret flere ganger. Vi gjør oppmerksom på at det gjelder ulike regler for arbeidstakere som fikk dagpenger i perioden 1. november 2020 – 19. februar 2021 og arbeidstakere som fikk dagpenger etter 19. februar 2021. Pr. 25.3.2021 er det fortsatt midlertidige regler som gjelder. Mer informasjon finner hos NAV

Hva skjer med retten til AFP dersom jeg blir permittert?

På afp.no står det pr. 25.3.2021 følgende:

Som følge av koronasituasjonen er det gjort midlertidige endringer i permitteringsregelverket. Dette påvirker ikke den enkeltes mulighet til å kvalifisere for og starte uttak av AFP. Nedbemanninger og konkurser vil derimot kunne påvirke muligheten til å ta ut AFP.

Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrifter, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Du anses som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du kan dermed både søke om og starte uttak av AFP mens du er permittert.

Mer informasjon finner du her: https://www.afp.no/aktuelt/permittering.

Blir jeg meldt ut av pensjonsordningen dersom jeg blir permittert?

Om permitterte arbeidstakere opprettholder medlemskap i pensjonsordningen beror i utgangspunktet på regelverket som virksomheten har fastsatt, se innskuddspensjonsloven § 4-3 og foretakspensjonsloven § 3-7.

I noen tilfeller følger det av regelverket for pensjonsordningen at arbeidstakerne som er permittert beholder medlemskapet under permitteringen. Om disse ordningene skriver Finanstilsynet i brev til Finansforbundet 15.4.2020 (ref. 20/4376) at arbeidsgiver etter deres vurdering ikke kan redusere lønnsgrunnlaget, herunder sette lønnsgrunnlaget til null, uten å endre regelverket for pensjonsordningen.

I forbindelse med koronasituasjonen vedtok Stortinget midlertidige endringer i pensjonsregelverket som tilrettelegger for at flere arbeidstakere kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen mens de er permittert. Endringene trådte i kraft 17. april 2020, gjelder til 30. juni 2021 og innebærer blant annet:

  • Selv om regelverket i pensjonsordningen tilsier at permitterte meldes ut, kan arbeidsgiver bestemme at de skal få beholde medlemskapet. Arbeidsgiver har likevel ikke plikt til å betale innskudd til pensjonssparing, forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, eller eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer for de permitterte arbeidstakerne. Arbeidsgiver kan likevel velge å betale ett eller flere av disse innskuddene.
  • Forsikringsavtaleloven er endret (se § 19-7 tredje ledd) slik at permitterte som beholder medlemskapet i pensjonsordningen etter de midlertidige reglene, blant annet får rett til å tegne fortsettelsesforsikring som om de hadde vært meldt ut av ordningen.

Dersom arbeidstakere meldes ut av pensjonsordninger i forbindelse med permittering vil det kunne få store konsekvenser for den enkelte. Finansforbundet mener dette må tas i betraktning ved eventuelle vurderinger av permitteringer som virkemiddel.

For arbeidstakere som er medlem av lukkede ytelsespensjonsordninger vil det være spesielt viktig å beholde medlemskapet i forbindelse med permittering.

Er permitteringer aktuelt i finans?

Av Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge fremgår at Finansforbundet og Finans Norge er enige om at permitteringsinstituttet synes lite aktuelt i finansnæringen, se Hovedavtalen § 21 andre ledd.

Det har vært få permitteringer i finans under koronapandemien.

Kontaktperson ved spørsmål om permitteringer:

Advokat

Maria Østli

Advokat

Var dette nyttig?