Statsbudsjettet 2018: Savner endringer i finansskatten

- Vi er skuffet over at det ikke foreslås endringer i innretningen på finansskatten, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.

12. oktober 2017

I forslag til Statsbudsjett for 2018 skattlegges arbeidskraften – de som møter kundene – med nesten 2 milliarder kroner, mens øvrig næringsliv får reduksjon i skattenivået.

Er dette riktig medisin for finansnæringen som skal bidra til å finansiere endringene i norsk næringsliv? spør forbundsleder Pål Adrian Hellman.

Han ber Regjeringen om å revurdere dette forslaget.

Dette mener vi også

  • Trepartssamarbeidet er en bærebjelke for velferdsstaten Norge. Erna Solberg har ved flere anledninger påpekt dette. Et godt incentiv til å øke antall organiserte i arbeidslivet er å øke fagforeningsfradraget for de som er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Vi savner et slikt forslag i dette statsbudsjettet.
  • Vi er fornøyd med regjeringens satsing på kompetanseutvikling, men stiller spørsmål ved om det er satt av nok midler til kompetansetiltak for de som allerede er i arbeidslivet. I Nasjonal kompetansepolitisk strategi peker myndighetene og arbeidslivets parter på viktigheten av læring gjennom hele arbeidskarrieren. Økt satsing på IKT-utdanning er positivt. Det imøtekommer blant annet finansnæringens behov for ny kompetanse i fremtiden.
  • Vi er fornøyd med at regjeringen vil satse mer på forskning og innovasjon. Det gir grunnlag for økt verdiskapning og flere arbeidsplasser. Fintech-miljøene er eksempler på gründervirksomhet som store finanskonsern nå ser de har nytte av. Satsingen på gründere må forsterkes.
  • Vi er fornøyd med at det foreslås å sette av mer til klimaforskning for å skape grønne arbeidsplasser. Dette er i tråd med vår politikk. Å legge til rette for klimavennlige investeringer en viktig del av arbeidet med det grønne skiftet som samfunnet står overfor. Å få flere internasjonale investorer til Norge er viktig for både samfunnet og utviklingen av norsk finansnæring. Kapital er viktig i det grønne skiftet. Finansnæringen spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
  • Det er positivt at det i budsjettet er lagt inn maksimalt fradragsbeløp i skattefavorisert individuell sparing til pensjon på 40 000 kroner (i tråd med revidert nasjonalbudsjett 2017 som innførte den nye ordningen). Vi mener at fradragsgrensen bør justeres automatisk i forhold til pris og lønnsvekst fremover. Derfor oppfordrer vi regjeringen til å fastsette fradragsbeløpet som andel av G i forskriftsbestemmelsen om den nye ordningen.

Arbeidsgiveravgiften for finans

5 %

høyere enn andre bedrifter

Regjeringen vil bruke

231,1 mrd. kroner

av oljeinntektene

Det er en økning på

5,5 milliarder

fra forrige budsjett