Statsbudsjettet 2019: Skuffende om finansskatt

- Vi er skuffet over at regjeringen allerede nå ser ut til å ha konkludert om innretningen av finansskatten, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.

08. oktober 2018

Finansforbundet har pekt på den uheldige konsekvensen en ekstra arbeidsgiveravgift skaper for finansnæringen og øvrig næringsliv i Norge, helt siden skatten ble innført i 2016.

Vi har etterlyst:

  • En utredning av merverdiavgift for finansnæringen
  • Alternativt en generelt høyere selskapsskatt for næringen

Stortinget har bedt regjeringen om å se på en ny innretning med virkning fra 2020. Nå foreslår altså Regjeringen i stedet en finansskatt hvor merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats. Det betyr i praksis en videreføring av dagens uheldige innretning for store deler av finansnæringen.

Pål Adrian Hellman Forbundsleder, Finansforbundet

« Det er synd at regjeringen ikke bruker mer ressurser på en bredere utredning før de konkluderer. »

Heller ikke Finans Norge er særlig begeistret for Regjeringens forslag til økt skattlegging av finansnæringen. – Denne utviklingen kan vi ikke godta, sier Kreutzer til Finansfokus.

Finansnæringen betalte

2,3

mrd. kroner i finansskatt i 2017

Ekstra lønnsskatt utgjorde

1,8

mrd. kroner

Skatt på overskudd utgjorde

0,5

mrd. kroner

Nødvendig kompetansereform

– Vi er svært positive til regjeringens forslag om en kompetansereform for å hindre at ingen går ut på dato eller slutter i jobben på grunn av manglende kompetanse. Reformen skal bedre tilgangen på etter- og videreutdanning gjennom bransjeprogram rettet mot bransjer som er særlig berørt av digitalisering, automatisering og omstilling, sier Hellman.

Det er også positivt at regjeringen viser til at den teknologiske utviklingen også skaper muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser.

Sent, men godt om satsing på forskning

– Vi er glade for at regjeringen ønsker å satse på næringsrettet forskning og øker støtten til forskning og innovasjon. Vi savner imidlertid en satsing på finansforskning, slik de har gjort i våre naboland Sverige og Danmark, sier Hellman.

Finansforbundet har gjentatte ganger etterlyst økt satsing på kunnskap og forskning for finansnæringen. Det er et sentralt element for å opprettholde innovasjonskraften og effektiviteten. Mangelen på konkret satsing på finansforskning henger sammen med noe annet vi har etterlyst lenge: En helhetlig næringspolitikk for finansnæringen.

Savner regulatorisk sandkasse

Norsk finansnæring har lenge vært en pådriver for å utvikle teknologi og digitale løsninger for å levere gode tjenester. – Vi savner et konkret forslag til regulatorisk sandkasse for fintech, som legger til rette for innovasjon og omstilling, nye arbeidsoppgaver og arbeidsplasser, uten å bli hemmet av regulatoriske hindre, sier Hellman.