Svak utredning om ny finansavtalelov

Regjeringens forslag til ny finansavtalelov er så svakt utredet at det er umulig å se konsekvensene for finansansatte.

19. desember 2017

Lovforslaget griper inn i bankhåndverket, bidrar til umyndiggjøring av kunden og er så svakt utredet at det er umulig å se konsekvensene, blant annet for de ansatte i næringen. Det er hovedbudskapet i vårt høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet.

Spesialrådgiver Kirsti Grande i Finansforbundet mener departementets intensjoner om å lage et forenklet lovverk og styrke forbrukervernet er gode, men at utredningen er mangelfull.

Dette er en omfattende lov med mange endringsforslag som påvirker bransjen. – Derfor burde departementet ha nedsatt et lovutvalg, som er vanlig praksis, og ikke utarbeidet et nytt lovforslag internt i departementet, sier Grande.

Kirsti Grande Spesialrådgiver

« Lovforslaget er dårlig og mangelfullt utredet. Det er vanskelig å vite hva departementet mener. »

Konsekvenser for ansatte?

I høringssvaret til departementet har vi også valgt å kommentere mulige konsekvenser for ansatte i finansnæringen. – Det er rett og slett fordi flere punkter i lovforslaget er så uklart formulert at det er vanskelig å vite hva departementet mener, sier Grande.

Et eksempel er omtalen av en ny bestemmelse om ansvar for tredjeperson. Denne skal bidra til å styrke kundens erstatningsrettslige vern ved tjenesteyterens mislighold. Her innebærer det en mulighet for kunden til å gjøre sitt krav gjeldende direkte mot tjenesteyterens «kontraktsmedhjelpere». I lovforslaget er det imidlertid uklart hvem som defineres som kontraktsmedhjelpere.

– Vi forutsetter at finansansatte ikke kommer inn under denne definisjonen. Det vil være urimelig å legge dette ansvaret på den enkelte ansatte. Kundens erstatningsrettslige vern ved mislighold vil heller ikke styrkes, sier Grande.