Bunnfradrag og prestasjonslønn rammer finansansattes pensjoner

7% av finansansatte jobber hos en arbeidsgiver som ikke innbetaler pensjonsinnskudd for de første 100.000 kr i lønn. Det viser Finansforbundets ferske undersøkelse om pensjonsordninger i næringen.

Det er særlig ansatte i inkasso virksomheter som har en lavere effektiv innskuddssats enn de kanskje tror.

Har du en årslønn på 480.000 kr, som er snittet i inkasso bransjen, og en innskuddssats på 5% for lønn opp mellom 1 og 7,1G så er din effektiv innskuddssats faktisk bare på 4%. Dette fordi arbeidsgiver ikke betaler innskudd for den første G’en

Utbytte fra tjenestepensjon blir dermed kun 80% av det du ville endt opp med dersom du hadde pensjonsopptjening fra første krone.

– Vi trodde at vi hadde gode pensjonsordninger i finans – og i det store og hele fikk vi bekreftet det bildet. Det er tross alt 85% av de ansatte som har maksimal innskuddssats på 7% for lønn opp til 7,1G. Men både lavere innskuddssatser enn det og bunnfradrag er en realitet for overraskende mange finansansatte, sier sjefsøkonom Sven Eide.

– I tillegg er det mange som ikke får pensjonsopptjening av bonus som jo utgjør en betydelig andel av lønnen for mange arbeidstakere i næringen. Alt det bidrar til lavere pensjon sammenliknet med de som jobber i bedrifter med gode ordninger og hvor bonusordningen inngår i pensjonsgrunnlaget.

Arbeidsgivere kan i dag velge å betale innskudd for lønn mellom 0 og 1G – men langt fra alle gjør det. Ser vi på pensjonsordninger i privat sektor samlet så er bunnfradraget faktisk normen.

Bunnfradraget gir en forskjellsbehandlingen av arbeidstakere innen samme bedrift. Betales pensjonsinnskudd først fra 1G oppover så betyr det at en arbeidstaker med lav lønn har en lavere effektiv innskuddssats enn en arbeidstaker med høyere lønn – i samme bedrift med samme pensjonsordning.

Dette er noe av bakgrunnen for forslaget om lovfesting av pensjon fra første krone. Arbeidsgiveren ville ved innføring av forslaget være pliktig til å betale pensjonsinnskudd for lønn mellom 0 og 1G, noe som ville sikre ansatte i samme bedrift lik pensjonsopptjening målt i prosent.

Forslaget vil sånn sett være et bidrag til en mer rettferdig privat tjenestepensjon og samtidig være i tråd med pensjonsreformens intensjon å gjøre det mer lønnsomt å stå i arbeid.

Spesielt for arbeidstakere med lavere lønn blir det mer pensjon for hver lønnskrone — utbetalingen fra opptjent tjenestepensjon kan bli opptil 25% høyere ved fjerning av bunnfradraget.

Arbeidsgiversiden argumenterer for å beholde bunnfradraget i privat tjenestepensjon med henvisning til den omfordelende virkningen i folketrygden som gir forholdsmessig mer alderpensjon fra den statlige delen av pensjonssystemet til lavtlønnede.

Sammenlikner vi med andre land så er det er imidlertid ikke omfordelingsvirkningen i det norske pensjonssystemet som er slående men det lave pensjonsnivået på tvers av inntektsnivåer.

Pensjonssystemet i Norge er om lag like omfordelende som i snitt for OECD området samtidig at samlet pensjonsnivå fra folketrygden og tjenestepensjon er betydelig lavere målt i prosent av livsinntekt.

Det lave pensjonsnivået er ikke underlig gitt at Norge inntar jumboplassen i OECDen på kompensasjonsgraden fra privat tjenestepensjon.

Sammenlikning mellom generasjonene er heller ikke godt nytt for fremtidens pensjonister. Beregningene som FAFO har gjort på forventet pensjonsnivå viser at kompensasjonsgraden avtar betraktelig for de yngre årskull.

En stor del av forskjellen forklares med levealdersjustering som innebærer at yngre årskull må stå i jobb lengre for å få samme pensjonsnivået som før pensjonsreformen.

Men selv om man tar høyde for levealdersjustering er tydelig at eldre arbeidstakere har kommet bedre ut av pensjonsreformen enn yngre. Fjerning av bunnfradraget vil således kunne bidra til å lukke noe av det gapet.

Men det er ikke bare bunnfradraget som slår negativt ut for arbeidstakeres pensjonsbeholdning.Også bonusordninger, som utgjør en vesentlig del av arbeidsinntekten for mange ansatte i finansbransjen, holdes ofte utenfor pensjonsgrunnlaget.

Dette til tross for at slike ordninger i utgangspunktet skal gi pensjonsopptjening dersom de fremstår som stabil for arbeidstakerne og utgjør en ikke uvesentlig del av lønnen.

Pensjon ligger langt fremme i tid for de fleste men opptjeningen bør starte fra første dag på jobb og for all inntekt.

Er dere blant de 17% i finans som ikke har maksimal innskuddssats for lønn opp til 7,1G?

Maksimal innskuddssats for lønn opp til 7,1G er på 7%. Forskjellen i pensjonsopptjening mellom den obligatoriske satsen på 2% og maks satsen er betydelig men effekten merkes riktignok først som pensjonist.

Ligger innskuddssatsen for lønn mellom 7,1G og 12G på den lave enden?

Det er ikke alle som er klar over at lønn som overstiger 7,1G ikke gir pensjonsopptjening i folketrygden. For å få sikre samme prosentvis pensjonsopptjening for denne delen av lønn må innskuddssatsen faktisk ligge på 25,1%. Ca. 80% av ansatte/bedrifter i finans har en sats på 15% eller høyere som kan anses som et godt nivå.

Er dere blant de 7% i finans som ikke har pensjonsopptjening for den første G’en?

Inntil 1. januar 2014, var det ikke tillatt å betale innskudd for lønn mellom 0 og 1 G i innskuddspensjonsordninger. Dette ble imidlertid endret fra 1. januar 2014 da det ble åpnet for at foretak som ønsker det, kan betale innskudd for all lønn mellom 0 og 12 G. Det ble imidlertid ikke gjort obligatorisk å betale innskudd for lønn mellom 0 og 1 G. Debatten om pensjon fra første krone dreier seg nettopp om dette.

Har dere en bonusordning som ikke gir pensjonsopptjening?

Bonus-/provisjonsordninger skal inngå i pensjonsgrunnlaget dersom de fremstår som stabil for arbeidstakerne og utgjør en ikke uvesentlig del av lønnen.

Gir pensjonsopptjening:

  • Provisjonsutbetalingene fra en varig provisjonsordningen
  • Bonus som utbetales regelmessig på bakgrunn av et avtalt bonusprogram

Gir ikke pensjonsopptjening:

  • Julebonus som fastsettes ensidig av arbeidsgiver etter år med gode resultater

Bonus/provision utgjør i snitt 5 % av lønn for ansatte i finans og vesentlig mer for enkelte grupper!