Så hvorfor er det da så mange ledere som ikke er organisert? Det er det store spørsmålet. 

Vi møter to som kanskje kan gi noen svar. 

Eivind Engelsjord er leder for avdelingen for Pensjon og sparing i Storebrand. Han har fire teamledere som rapporterer til ham, og har vært fagorganisert i 15 år. 

Pål Behrens er advokat (med møterett for høyesterett) og leder av arbeidsliv i Finansforbundet på 25. året. I løpet av sin karriere har han bistått en rekke ledere gjennom omstillingsprosesser og rettsaker. 

• 

To hatter

Vi står mellom bygningene i Barcode. Vårsolen kaster stråler mellom Bjørvikas tanngard. Det blåser lett over Akrobaten – broen som forener Grønland med hovedstadens finansdistrikt. Fra kaffekoppene stiger varmen. 

– Da jeg ble leder, var jeg usikker på om jeg fortsatt kunne ha medlemskap i fagforbundet, og om lederrollen og medlemskapet ville skape konflikter. Men jeg opplever det stikk motsatte, forteller Eivind. 

Han skjønner at lederrollen skaper usikkerhet og spørsmål. Hva om man som leder må ta beslutninger som går imot fagforeningens arbeid? Hva sier det om deg som leder og person? Kan man ha en fot i hver leir? Og hva vil selskapets eiere mene?  

– Jeg erfarer at mitt medlemskap har gitt meg innsyn i prosesser som bare gjør meg til en bedre leder, sier Eivind. 

Henger igjen fra gammelt av? 

I Norge er det et godt samarbeid mellom stat, arbeidsgiver og fagforening. Men slik har det ikke alltid vært, og i land som Storbritannia og USA, har «The Union» en helt annen klang – som ikke alltid er positiv. 

– Jeg tror vi har færre organiserte ledere i fagforeninger fordi de fortsatt ser på det som to motpoler, sier Eivind.

– Det kan hende at dette bildet henger litt igjen fra da det var litt hardere fronter. Og i utlandet så har man jo et helt annet forhold mellom ansattes representanter og ledelsen. Der er de i større grad motpoler, sier Pål. 

Mange i finans jobber for selskaper med utenlandske eiere. Påvirker det organisasjonsgraden, siden motpolene er større utenfor våre landegrenser? 

Heldigvis ikke, har Pål erfart gjennom sine 25 år i forbundet. 

– Vår erfaring med utenlandske eiere er stort sett positivt. Ta eksempelvis Nordea da de etablerte seg i Baltikum; de var hele veien en tilhenger av organisering blant ansatte, påpeker advokaten.  

Også utrygt å være leder

Bjørvika huser i dag store deler av finans-Norge. Sentralt plassert og samlet, vitner det om de store omveltningene bransjen har vært gjennom. Nedbemanning, omstilling og digitalisering har krevd sine økonomer – og ledere. 

Pål opplever at mange ledere har behov for bistand i slike omstillingsprosesser. 

– Det kan være en oppsigelse, reforhandling av kontrakt fordi man får en annen type jobb, endring av ansvarsområde, pensjon, og mange andre ting, sier han. 

Advokaten har selv bistått ledere som trenger juridisk hjelp eller sparringspartnere i krevende omstillinger, og forteller at det ikke er lenge siden han hadde en profilert person som ønsket bistand. Vedkommende foretrakk en advokat i Finansforbundet fremfor en annen advokat, selv om han hadde mer enn nok av ressurser. 

– Det er fordi han visste at vi har andre relasjoner inn mot ledelsen, som gjør det lettere å finne smidige løsninger, og som gjør alle parter mer pragmatisk og løsningsorientert. Flere andre profilerte personer er medlem hos oss av nettopp den grunn: Fordi det er forhandlingsløsninger som vi lettere kan få til for dem, forteller advokaten. 

Kan ta saken helt til Høyesterett

Med unntak av advokater som Pål, er det få som vil ha karrieren sin i retten. I tillegg til at det er en påkjenning og en risiko for den enkelte, er det både tidkrevende og dyrt.  

– Vi har mulighet til å ta saker gjennom alle rettsinstanser, og helt til Høyesterett. Veldig få personer har råd til å ta den risikoen, som fort kan bli til 1-2 millioner med en vanlig advokat. At vi kan ta saker til domstolen, gir en sterkere forhandlingsposisjon, sier Pål. 

Eivind skyter inn:

– Jeg har hørt ledere mene at de kommer tettere på under forhandlingene når de tar forhandlingene selv, men det er ikke nødvendigvis en fordel. Det å ha en tredjepart med mer kompetanse gjør kanskje også prosessen enklere og mer ryddig.

Viktig å vite: Det skjer tidvis at mellomledere ber ledere under seg om å melde seg ut av fagforbundet. Da er det viktig å påpeke at medlemskapet er en privatsak. Å være fagorganisert er din forsikring av arbeidsforholdet, som ingen andre har noe med.

Organisering skaper trygghet på arbeidsplassen

En av hovedgrunnene til at arbeidstakere melder seg inn i Finansforbundet er trygghet. 

– Hvis jeg selv jobbet i finans, ville jeg helt åpenbart vært del av Finansforbundet, sier Pål, som er organisert i Juristforbundet og medlem av Advokatforeningen. 

– Men hva skal til for at flere ledere melder seg inn i fagforeninger, spør Eivind retorisk og legger til: 
– Her spiller representantene på de ulike arbeidsplassene en ekstra viktig rolle, tenker jeg. Det er viktig at man fra begge sider klarer å opptre konstruktivt med mål om å skape en best mulig arbeidsplass og et inkluderende arbeidsliv, som igjen skaper et best mulig resultat for både kunder, ansatte og eiere. Gjøre hverandre mer bevist på felles verdier.

Pål mener det er viktig med signaler ovenfra.

– Ledelsen må være tydelig på at man ser på det som ønskelig og naturlig at både ledelsen og ansatte i virksomheten er organiserte.

– Da vil man også fjerne usikkerhet om medlemskap vil påvirke lederkarrieren i negativ retning, sier Pål.

Eivind nikker og drikker opp kaffen sin. 

– Det er en ting at forbundet er vaktbikkje, men ingen ønsker egentlig å komme i konflikt. Hvis man har felles verdier, så kommer man veldig sjelden dit. For meg, som både leder og medlem, er dette en stor fordel. Diskusjonene blir bedre og blir enige om felles mål. Og da trenger man ikke bruke tiden sin på konflikter.