Det er altså ikke første gang vi diskuterer balansen mellom hjemme-arbeid og kontorliv. Men der «fjernarbeid på data» i 1997 var en fremtidsvisjon, er hjemmekontor i dag en etablert del av arbeidslivet vårt.

Etter koronapandemien har den fleksible hjemmekontor-hverdagen kommet for å bli, og mange opplever det som unødvendig å dra til kontoret når de kan logge seg på hjemmefra. Samtidig vet vi at hjemmekontor fungerer best når det finnes tydelige rammer. For Finansforbundet har det derfor vært viktig at slike retningslinjer drøftes gjennom tillitsvalgte og ledelsen. Når rammene er på plass, kan hjemmearbeid gi mange fordeler. Men også skape utfordringer.

Hjemmearbeid kan gi økt produktivitet og bedre konsentrasjon. Men en nyere undersøkelse omtalt av Forbes viser at det også er lett å bli distrahert hjemme, særlig av praktiske gjøremål. Flere peker dessuten på at kultur og samhold på arbeidsplassen kan svekkes dersom få møter opp fysisk.

Psykolog Paul Nilsen har mange års erfaring med blant annet kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi og søvnterapi. Overført til arbeidslivet mener han at arbeidsplassen gir struktur, mestring og mening – faktorer som er tett knyttet til vår mentale helse.

– Vi er en sosial art, og hjernen vår vurderer hele tiden om vi har tilhørighet, støtte og anerkjennelse rundt oss. Studier viser at sosial støtte på jobben er en av de sterkeste bufferne mot stress og utbrenthet, sier Nilsen.

Kontoret handler derfor ikke bare om å «møte opp», men om relasjoner, læring og personlig vekst – elementer som er vanskelig å gjenskape digitalt.

Få småpraten tilbake

Hjemme er det vanskeligere å skille mellom jobb og fritid. Stress, utbrenthet og uklare roller er noe av det som tærer mest på ansatte. En studie fra OsloMet viser at mange opplever mer ro og fokus på hjemmekontor, men at de over tid mister noe av mening og gnist i jobben. Det er kanskje ikke så rart når småpraten ved kaffemaskinen blir erstattet av meldinger på Teams eller Slack. Da forsvinner også de spontane ideene, de kjappe replikkene og den nyttige tilbakemeldingen.

– Fysisk tilstedeværelse aktiverer flere sosiale systemer i hjernen. Nyere forskning på såkalte «ensomhetsnevroner» viser at hjernen overvåker om vi er i sosial kontakt og justerer humør og motivasjon deretter, kan vi lese i studien (Matthews et al., 2019).

Han understreker at det å ha det bra ofte handler om rutiner – fordi det er krevende for hjernen å måtte ta stilling til alt hele tiden.

– I tillegg ligger det en trygghet i forutsigbarhet, og vi når målene våre enklere.

Se og bli sett

Det å komme tilbake på kontoret handler ikke bare om egen vinning, men om fellesskapet. Den interne kulturen bygges på arbeidsplassen, og kulturen er det som skaper trivsel, engasjement og lojalitet. Fysisk tilstedeværelse kan redusere utenforskap – den minner oss om å løfte blikket og se hverandre. For mange har terskelen blitt høy, men det gir en tydelig sosial boost å møte kollegaer.

– Vi trenger både egentid og samvær med andre. Hjemme mister vi spontan deling av informasjon og de små alliansene som oppstår naturlig når folk jobber sammen, sier Nilsen.

Kontoret er også stedet for samarbeid og lagarbeid. Selv om mange opplever seg mer effektive alene, vil det å jobbe fysisk sammen på prosjekter styrke samholdet – og dermed både bedriften og kulturen.

3 grunner til at kontoret fortsatt er viktig

1. Bedre kultur og tilhørighet

Fysisk tilstedeværelse bygger samhold, reduserer utenforskap og styrker den interne kulturen.

2. Mer læring og utvikling

Vi lærer raskere av hverandre, gjennom observasjon, erfaringsdeling og spontane faglige samtaler.

3. Sunnere arbeidsliv

Klare rammer, rutiner og sosial støtte på jobben beskytter mot stress og utbrenthet.

Fleksibel løsning

– Vi trenger å skille mellom ulike situasjoner for å ha det bra og ikke bli slitne, sier Nilsen.

Han peker på at både uformelle og faglige samtaler med kollegaer er viktige – over en kaffe, ved lunsjbordet eller som et kort avbrekk i et møte. Når vi møtes fysisk, blir interaksjonen rikere fordi flere sanser er aktive samtidig.

Det handler ikke nødvendigvis om å sitte på en fast plass ved pulten, men om menneskene du omgås med. Den gode balansen ligger i en fleksibel arbeidsgiver og gjensidig tillit. Nilsen mener det lønner seg å definere hva som kjennetegner en god arbeidsuke – og bruke kontoret aktivt som en del av den.

Hjemmekontor kan altså både ha fordeler og ulemper. Skal vi få det beste fra begge verdener, trenger vi felles kjøreregler som tar vare på både effektivitet og arbeidsmiljø. Nettopp derfor har Finansforbundet i mange år vært opptatt av at retningslinjer for hjemmearbeid skal forankres i drøftinger mellom ledelse og tillitsvalgte. Da blir fleksibilitet en styrke for fellesskapet, ikke noe som tærer på det.

Les mer: