Her er tipsene til deg som er fersk i arbeidslivet

Hva er egentlig kjernetid, rapportering og hvordan fungerer egenmelding? HR-sjefen svarer på spørsmålene du vegrer deg for å stille som nyansatt.

Skal du begynne i ny jobb? Da er det flere ting du kan gjøre for å få en så god start som mulig.

Du er helt ny i jobben, stiller tidlig og spent – ekstra fin i tøyet når du åpner døra til din nye arbeidsplass, klar for å gjøre et godt førsteinntrykk.

Da kan det være lurt å kjenne til hvilke regler som gjelder, både skrevne og uskrevne. 

Anne Syversen, Head of HR Business Partners Norway/Denmark i If, deler sine beste tips til deg som er ny på arbeidsmarkedet.

Viktig å stille forberedt

– Det er selskapets ansvar å gi deg som nyansatt en god onboarding, men det er flere ting du selv bør gjøre, sier Anne.

Hun understreker viktigheten av å være forberedt før første arbeidsdag. Hun mener det kan være lurt å lese grundig gjennom arbeidsavtalen før oppstart for å sette deg inn i bedriftens strategi, planer, policy og etiske retningslinjer. 

– Ta gjerne en prat med din nærmeste leder før oppstart for å avklare forventninger og legge en plan for en god onboarding. Da kan du også avklare forventninger til arbeidstid, hybridarbeid og muligheter for hjemmekontor. 

– Den første tiden kan man være litt stresset og usikker, både faglig og sosialt. Vær nysgjerrig og still spørsmål for å vise interesse. I tillegg bør du by litt på deg selv: Nye, friske perspektiver kan være nettopp det selskapet trenger. 

Ta tak i det du lurer på – når du lurer på det. 

– Ikke la det skure og gå og håpe at det går over. Det kan skape unødvendig stress, som ofte fjernes med en oppklarende samtale.

I tillegg tipser Anne om å ha en ydmyk holdning. Observer andre for å tilegne deg erfaring og kompetanse. 

– Alt handler om balanse: Spør hvis du er usikker, men husk at det er lov å gjøre feil. Ikke tenk at du prøver og feiler – du prøver og lærer. 

Læringen skjer på kontoret

Den første tiden råder Anne alle nyansatte å være mye på kontoret:

– Ikke forvent mye hjemmekontor fra dag én. Å være på kontoret gjør at du blir raskere kjent med nye kolleger, og du kan stille spørsmål som måtte dukke opp underveis – som igjen hjelper deg raskere inn i den nye jobben.

Da er det enklere å komme inn i både interne koder og sosiale normer:

– Den første tiden kan det være fristende å grave seg ned i jobben, men husk å prioritere den sosiale innsjekken! Meld deg gjerne på arrangerte aktiviteter, bedriftsidrettslag eller annet som gir deg et bredere nettverk raskt. Kall gjerne inn kolleger til “bli kjent”-møter. Bli med på felles lunsj og delta i den sosiale småpraten.

Les også: Byr åpne kontorlandskap på mer trøbbel enn trivsel?

Anne minner om at alle arbeidsplasser også har ulike tilnærminger til hjemmekontor og hybridløsninger: 

– Det er store forskjeller i fleksibilitet mellom ulike arbeidsplasser, så det er greit å føle seg litt frem – ha gjerne løpende dialog med din nærmeste leder. 

Et siste tips fra Anne til nyansatte er enkelt, men godt:

– Møt alle med et «hei» og et smil! 

Gen Z forventer mer

Unge, nyutdannede i dag er mer opptatt av å ønske tilhørighet til jobben enn tidligere generasjoner. De forventer også at arbeidsplassen skal være mer digitalisert og mobil enn før. Ifølge en rapport fra PWC gjort blant Gen Z svarer 40 prosent at de heller vil kommunisere digitalt enn ansikt-til-ansikt eller over telefon.

11 fakta til deg som er nyansatt: 

1. Hva er forskjellen på kjernetid og arbeidstid? 

Kjernetid er arbeidstiden som arbeidsgiver forventer at du som arbeidstaker er til stede. Den er normalt fra kl. 09:00-14:30 hele året. Arbeidsgiver bør legge møter innenfor kjernetiden, men enkelte møter kan ved spesielle anledninger legges til andre tidspunkt. 

Arbeidstid er dine 7,5 daglige timer. For eksempel 08-16 eller 09-17. 

2. Forventes det at jeg jobber overtid? 

Det skal være nøye beskrevet i din arbeidskontrakt hva som forventes av deg. Arbeidstiden viser hvor mye den enkelte arbeidstaker skal jobbe. Denne oversikten viser antall timer normal arbeidstid – samt eventuell overtid – for hver enkelt arbeidstaker. 

I arbeidsmiljøloven er det fastsatt maksgrense for alminnelig arbeidstid:
9 timer i løpet av 24 timer (normal arbeidsdag)
40 timer i løpet av 7 dager (normal arbeidsuke)

3. Jeg jobber sakte i starten, skal jeg føre alle timene mine? 

Det er helt normalt å jobbe sakte i begynnelsen. Ha tett kontakt med din leder, heller enn å jobbe mye skjult overtid. Jobber du i det skjulte, vet heller ikke lederen din hva du mangler av opplæring og oppfølging.

4. Hva med pauser? 

Du har rett på minst én pause når arbeidstiden overstiger 5,5 timer, En arbeidsdag der du jobber 8 timer eller mer, skal pausen være på minimum en halvtime.

Du vil fort merke at dine kolleger også tar småpauser innimellom, henter seg en kaffe og strekker på bena.

5. Hva er egenmelding – og når skal det brukes?

Egenmelding betyr at du må melde fra til arbeidsgiver om at du er syk. For å bruke egenmelding må du ha jobbet hos arbeidsgiver i minst to måneder, og den varer i tre sammenhengende dager. Starter du egenmeldingen på en fredag, regnes lørdag og søndag som en del av denne. Er du borte fra jobb mer enn tre arbeidsdager, kan arbeidsgiver kreve at du leverer sykemelding. Totalt har du fire egenmeldinger i løpet av et år.

Det er også fint å vite at hele det norske arbeidslivet er omfattet av intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Målet er å skape et godt arbeidsmiljø, forebygge sykefravær og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Ledere, tillitsvalgte og verneombud jobber sammen for dette, og oppgavene deres er blant annet å tilrettelegge for at ansatte kan komme raskt tilbake på jobb etter sykdom og ved å legge til rette for inkludering.

6. Når trenger jeg legeerklæring eller sykemelding?

Er du syk mer enn tre dager sammenhengende, skal du levere sykemelding – også kalt legeerklæring, da det er din fastlege som må skrive ut denne. Dette er et vilkår for rett til sykepenger, også for dagene i egenmeldingsperioden.

7. Hva er timeføring?

Den vanligste oversikten over arbeidstid er timelister. Arbeidsgiver kan kreve registrering av arbeidstid  – også om det jobbes utover ordinær eller avtalt arbeidstid. Timeføring og rapportering gjøres for å holde oversikt over bedriftens økonomi og eventuelle fakturerbare timer overfor kunder.

8. Har jeg krav på opplæring?

Som nyansatt har du krav på opplæring – også kalt onboarding. Du skal få instruksjoner og den informasjonen du trenger for å gjøre jobben din best mulig. Arbeidsmiljøloven har krav til opplæring på arbeidsplassen, samt spesifikke krav til opplæring for å utføre enkelte typer arbeidsoppgaver og til bruk av arbeidsutstyr. I tillegg er det egne krav til opplæring om helse, miljø og sikkerhet.

9. Hva menes med bekymringsmelding?

Du skal alltid melde fra til en leder eller en i fagforeningen på arbeidsplassen hvis du selv opplever eller ser at andre opplever noe du mener ikke er rett. 

10. Finnes det en fagforening på arbeidsplassen?

Er du ny og har spørsmål du vegrer deg for å stille, kan du sjekke ut om det er en fagforening eller hvem som er tillitsvalgt. Det kan være lurt å melde seg inn i den største fagforeningen på arbeidsplassen. Det gir en rekke fordeler. I tillegg blir man fort kjent.

Les mer: Her er medlemsfordelene i Finansforbundet.

11. Bonustips: Vær presis og hold frister 

Husk at det er viktig å gjøre et godt inntrykk hos en ny arbeidsgiver – uansett hvor lenge du ønsker å bli værende. Vis at du ønsker å lære og still spørsmål om det du lurer på. Be om feedback på jobben du selv gjør underveis for å bli bedre.