Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

Engasjer deg i Finansforbundets politikk

Finansforbundet jobber politisk for gjennomslag i saker som har betydning for ansatte i finansnæringen. Vi ønsker ditt bidrag!

Fire aktuelle saker nå:

I 2023 ble det innført en ekstraarbeidsgiveravgift som regjeringen i statsbudsjettet for 2024 foreslår å videreføre med litt høyere innslagspunkt på kr 850 000. Finansforbundet er sterkt kritisk til videreføringen av denne.

Ekstra arbeidsgiveravgift gjør det dyrere for arbeidsgiverne å satse på høykompetent arbeidskraft. Dersom byrden flyttes til arbeidstakerne i form av lavere lønninger vil avkastningen av utdanning reduseres. Begge deler er dårlig nytt for omstillingen av Norge fra en oljedrevet økonomi til et kunnskapssamfunn som er i sterk internasjonal konkurranse.

I finansnæringen kommer den ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av finansskatten, som allerede innebærer forhøyet arbeidsgiveravgift. Denne dobbelte byrden straffer særlig de mindre bankene i distriktene som velger å satse på et godt rådgivningstilbud. Blant de store og mer sentraliserte aktørene er det nå tydelige tegn på at det satses på arbeidskraft utenfor Norge. Ekstra arbeidsgiveravgift svekker Norge i den internasjonale konkurransen om kompetanse, og bør derfor fjernes.

Finansforbundet jobber for at ansatte i privat næringsliv i større grad kan bli medeiere på arbeidsplassen.

Flere ansattaksjonærer bidrar til jevnere fordeling av eierskap i norsk næringsliv. Overskuddet blir også større fordi ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Dermed blir det mer til fordeling, både til ansatte og eiere. Dette henger sammen med de ansattes økte motivasjon når de samtidig er aksjonærer.

For at flere ansatte skal kunne bli medeiere i egen bedrift, trenger vi skatteregler som ikke er til ugunst når den ansatte blir tilbudt aksjer i arbeidsgiverbedriften. I 2021 avviklet regjeringen den daværende skatteordningen for ansattaksjer. Som følge av dette har inngangsbilletten blitt dyrere for aksjekjøp i ansettelsesforhold.

Vi krever at en ny ordning, som sikrer bred deltagelse blant ansatte på alle lønnsnivåer, kommer på plass.

Næringslivet og det offentlige må sammen styre økonomien mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Til det trenger vi god og tilgjengelig bærekraftinformasjon, som finansbransjen vil være en nøkkelbruker av. Gode digitale løsninger for rapportering og tilgjengeliggjøring av bærekraftinformasjon må prioriteres. Vi mener at en nasjonal løsning for bedriftsdata på bærekraft og en sentral løsning for bærekraftrisikodata vil være en god start i påvente av at en felles europeisk løsning kommer på plass.

Fintech-næringen er en viktig driver for innovasjon og kompetansebygging for norsk finansnæring. Finansforbundets siste rapport om norsk fintechnæring (2023), viste at det i 2022 kun ble opprettet fire nye selskaper innenfor fintech. Det lave tallet viser en skremmende utvikling og signaliserer vanskelige tider for norske gründere i finans. Vi mener at det bør satses mer på fintech, både ved å øke bevilgningene til investeringer i oppstartsbedrifter og bedre rammevilkår.

Hva er viktigst for deg?

Er du politisk aktiv?

Har du gode kontakter til politikere eller andre beslutningstakere? Vi ønsker ditt bidrag!

«For maksimalt gjennomslag ønsker vi å utnytte kraften i hele organisasjonen.»

Vigdis Mathisen, forbundsleder

Som medlem i Finansforbundet er du del av et felleskap med 34 000 medlemmer. Det er opp mot 60 prosent av de ansatte i finansnæringen. Finansforbundet er som vår hovedorganisasjon YS partipolitisk uavhengig, og vi jobber aktivt med en rekke saker av betydning for de ansatte i næringen. Vi går i dialog med alle politiske partier og beslutningstakere som kan bidra til at vi får gjennomslag for våre saker.

Vi starter med et Teams-møte for å stake ut kursen videre. Men først:

Fortell oss hvem du er:

Du må være medlem og innlogget på nettsidene.

Var dette nyttig?