Finansskatten

Finansskatten ble innført fra 1. januar 2017. Hensikten med finansskatten var å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester og den ble innført bestående av to elementer; 5 % finansskatt av lønnsgrunnlaget (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) og 3 % høyere beskatning av overskuddet.

Lokal tilstedeværelse og rådgivning er en stor verdi for norske lokalsamfunn. Likevel er finansskatten innrettet med en forhøyet arbeidsgiveravgift. Dette straffer banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, fremfor å henvise kundene til selvbetjening gjennom sentraliserte løsninger. Dette er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter enn større forretningsbanker. Derfor må finansskatten legges om innenfor en provenynøytral ramme.

Finansforbundet viser til regjeringens tydelige anerkjennelse av lokalbankenes betydning for kapital og næringsutvikling i Distrikts-Norge gjennom Hurdalsplattformen. Også Kapitaltilgangsutvalget fremhevet betydningen av lokale banker og refererer til forskning som viser at det «I kommuner der lokalbanken har en høy markedsandel […] både er lettere for små bedrifter å få lån og lettere å få mer lån, uten at sannsynligheten for mislighold øker».

Lokal- og regionbankene representerer i sum 8 500 høykompetansearbeidsplasser i distriktene som har stor nærings- og samfunnsmessig betydning, og som er avgjørende for fortsatt lys i hus over hele landet.

Vi merket oss at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen ga et tydelig løfte om en provenynøytral omlegging av finansskatten og en fjerning av den forhøyede arbeidsgiveravgiften. Regjeringen sier selv at en robust finanssektor er avgjørende for en vellykket omstilling, og at regjeringen vil legge til rette for økonomisk vekst i hele landet. Dersom dette skal oppfylles mener vi at finansskatten må endres.

Nå som regjeringen i tillegg foreslår å innføre 5% høyere arbeidsgiveravgift på ansatte med over 750.000 kroner i lønn vil dette komme på toppen av finansskatten. Lokale banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, straffes dobbelt med det fremlagte statsbudsjettet. Det går fra vondt til verre og det blir enda vanskeligere å opprettholde kompetansearbeidsplasser i hele landet.

Medeierskap

I fjor avviklet regjeringen den daværende skatteordningen for ansattaksjer, men lovet at en ny ordning skal komme på plass. Den lar vente på seg. Flere ansattaksjonærer bidrar til jevnere fordeling av eierskap i norsk næringsliv. Det reduserer ulikheten og styrker bedriftsdemokratiet. Denne gruppen eiere flagger heller ikke ut.

Finansforbundet har forståelse for at rabatt på aksjer i egen bedrift ikke har høyeste prioritet i et statsbudsjett som har krig og energikrise i Europa og høy prisvekst her hjemme som bakteppe. Samtidig kan nettopp høyere innslag av ansattes medeierskap bidra til å dempe presset i økonomien, dersom norske bedrifter, fremfor å overby hverandre på lønn, hadde tilbudt arbeidstakerne eierandeler i bedriften.

Omfattende forskning finner at ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Det blir mer til fordeling, ikke bare til ansatte og eiere, men også til staten gjennom økt skatteinngang. En ny ordning vil dermed kunne betale for seg selv.

I Norge er ansattes medeierskap lite utbredt og skattereglene til hinder for at det endrer seg. Særlig for lavtlønte er det vanskelig å komme i eierposisjon. Ferske tall som Finansforbundet har hentet inn fra SSB viser at høyinntektsgrupper er tydelig overrepresentert blant de som eier aksjer i arbeidsgiverselskapet. For at det skal kunne endre seg, må det for eksempel åpnes for skattefri tildeling av aksjer til ansatte som ikke har egne sparepenger til overs. En slik tildeling av «gratisaksjer» ville i dag utløse skatt på tildelingstidspunktet. Skattesystemet setter dermed en effektiv stopper for inkluderende medeierskapsordninger, der også de med dårligst råd kan delta.

Derfor tar Finansforbundet til orde for brede, effektive skatteinsentivordninger som er fordelaktige nok til at ikke bare de mest bemidlede får nytte av dem.

En rapport som KPMG har utredet på initiativ fra Finansforbundet, viser mulighetsrommet for å utforme skatteinsentiver for ansattes medeierskap. Rapporten vektlegger særlig kollektive medeierskapsmodeller, der de ansatte eier deler av bedriften i felleskap. Ut fra dette arbeidet, der også Abelia og Tankesmien Agenda bidro med synspunkter, har Finansforbundet laget en skisse for en ny skatteordning som vi vedlegger dette brevet.

Finansforbundet mener at regjeringen snarlig bør utrede nye og forbedrede incentiver for økt demokratisering av virksomheter i norsk arbeidsliv. Eksempelvis bør kollektive ordninger for økt medeierskap vurderes, samt øvrige tiltak som bidrar til økt demokrati, små forskjeller og økt arbeidstakerinnflytelse i norsk arbeidsliv.

---