Digitalisering er nøkkelen til lavutslippssamfunnet
Hvordan kan Norge bli et lavutslippssamfunn i 2050?
– Kompetanseutvikling på IT og teknologiforståelse er helt nødvendig, sier nestleder i Finansforbundet Arne Fredrik Håstein.
Finansforbundet har svart på en utredning fra Klima- og miljødepartementet som ser på hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vi mener at trepartssamarbeid, satsing på digital kompetanse og målrettet arbeid mot en mer sirkulær økonomi er de viktigste satsingsområdene for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Rettferdig omstilling og trepartssamarbeid
Omstillingen av økonomien vil nødvendigvis føre til endringer i arbeidsmarkedet og arbeidsoppgaver. For å skape en bærekraftig omstilling med folkelig støtte, må myndighetene ta hensyn til utsatte og grupper gjennom for eksempel støtteordninger, og inkludere alle utdanninger og næringer.
Finansforbundet støtter utvalget og understreker viktigheten av at omstillingen må skje i samarbeid med arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige. – Spesialister på bærekraft vil være ettertraktet i arbeidsmarkedet. Det er bra, men vi trenger påfyll av bærekraftkompetanse for alle i arbeidslivet, mener forbundets nestleder.
Digital kompetanse
Vi mener at digitalisering i for liten grad er vurdert i utredningen. Samfunnet står ovenfor en situasjon der økonomien må bli mer digital og bærekraftig, og digitalisering vil være en nøkkel i avkarbonisering av samfunnet. En stor del av omstillingen vil derfor handle om å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Kompetanseetterspørselen på IT og teknologiforståelse i en bærekraftig økonomi vil øke, og mangel på digital kompetanse vil bremse omstillingen.
– Finansnæringen har ledet an digitaliseringen av Norge, og da sier det seg selv at våre medlemmer, de ansatte, er en viktig nøkkel for å lykkes med omstillingen, sier Håstein.
Finansnæringen fikk tildelt et bransjeprogram for etter- og videreutdanning i fjor, med vekt på korte og fleksible kurs for ansatte på bærekraft og digitalisering. Dette bør brukes som et veikart for utforming av kompetansetilbud for andre næringer i fremtiden.
Sirkulær økonomi
Sirkulær økonomi, også kalt kretsløpsøkonomi, har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Det oppnår vi ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum.
– Vi er enige med utvalget om at omstillingen mot sirkulærøkonomi er et nøkkeltiltak i det grønne skiftet, og vi er skuffet over at Norge ligger bak på dette området, sier Håstein.
Finansnæringen vil være en sentral bidragsyter mot en mer sirkulær økonomi, og det har vi jobbet målrettet med: Først gjennom lanseringen av rapporten Finansnæringen som pådriver for en sirkulær økonomi fra Circular Norway i 2022, og så ved etableringen av Sirkulær Finanskoalisjon i 2023 med et utvalg banker og forsikringsselskaper for å utrede hvordan finansbransjen kan være en katalysator for en sirkulær omstilling.
