I juni ble innføringen av et nytt direktiv for bærekraftsrapportering vedtatt av Stortinget. Direktivet, kjent som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), har vært under langvarig diskusjon og introduserer nye regler for hvordan norske bedrifter skal rapportere om bærekraft.

Åpenhet og kvalitet

Selv om dette vil øke rapporteringsmengden for mange selskaper, gir CSRD større åpenhet, sammenlignbarhet og sikkerhet rundt bærekraftsdata. Det gir også finansbransjen et forbedret verktøy for å vurdere ESG-risiko i porteføljene sine.

Direktivet sidestiller bærekraftsdata med finansiell informasjon i årsrapportene, og nå må revisorer kontrollere denne rapporteringen. Finansforbundet ser dette som en positiv utvikling som vil forbedre kvaliteten på bærekraftsarbeidet over tid.

– For å unngå at rapporteringsreglene blir en ren skrivebordsøvelse, er det nødvendig å investere i to ting: Kompetanse og en solid datainfrastruktur for bærekraftsdata, sier Håstein. – Mange større bedrifter har allerede investert mye for å følge utviklingen innen bærekraft i finanssektoren. For å opprettholde konkurranseevnen i fremtiden, må det fortsatt satses på kompetanse og digitalisering.

Regjeringen har utpekt Brønnøysundregistrene til å samle inn bærekraftsdata og gjøre dem tilgjengelige. Det er forbundet fornøyd med, men det er viktig at tilstrekkelige ressurser allokeres i budsjettet for å sikre en brukervennlig løsning som samler et bredt spekter av data for finansbransjen, offentlige etater og andre interessenter.

CSRD introduserer en tydeligere tredeling av rapporteringskravene for miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. – Dette er en positiv utvikling, sier Håstein. – Ved å spesifisere forhold som angår arbeidstakere, menneskerettigheter og kampen mot korrupsjon og bestikkelser i loven, tror vi at sosiale hensyn vil få en sterkere plass i bærekraftsvurderingene i finansbransjen.

Viktig stemme til ansatte

I innføringen av CSRD har også tillitsvalgte fått en rolle i bærekraftsrapporteringen. De har rett til å uttrykke sine meninger om bærekraftsrapportering både i eget konsern og morselskap.

– Vi er fornøyd med at dette gir ansatte en viktig stemme når det gjelder integrering av bærekraft på arbeidsplassen, avslutter Arne Fredrik Håstein.