Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

5 økonomiske livstips (og noen hacks på veien) 

Hva bør du gjøre med BSU-en etter fylte 33 år? Hvilket lån er smart å beholde? Hvilke sparetabber bør du styre unna? Her er økonomitipsene du trenger i livet.  

Å hacke livet handler om å gjøre smarte og enkle endringer. Et triks eller en ferdighet som øker produktiviteten og effektiviteten, og som gir deg overraskende mye igjen for innsatsen. 

Som for eksempel:

  • Å bruke eddik i vaskemaskinen for å få bort lukt fra treningstøy. 
  • Tom for barberkrem? Bruk balsam! 
  • Snu brødet på hodet når du skal skjære deg en skive. 

Finnes der noen økonomiske tips og hacks som gjør livet bedre? Selvsagt! De involverer sjeldent eddik, balsam eller brød, men kan til gjengjeld gi deg mye mer igjen for innsatsen. Det bekrefter banksjef i Nordea, Mukadas Kristiansen, og privatøkonom i Sparebanken Sør, Kenneth Sjåvåg. 

Avslutt forholdet til BSU-en

Forholdet til BSU-kontoen var en gang nytt og spennende. Gjennom årene har både du og kontoen vokst og gjort hverandre sterkere. Nå er det på tide å si farvel – og helst før du har fylt 34 år! 

– Når du fyller 34 år, har du ikke så god rente på BSU-kontoen din lenger. Da er det smart å heller bruke pengene som er igjen på kontoen til boligformål. Det vil si til nedbetaling på boliglånet eller til oppgradering og oppussing av boligen du har kjøpt, forteller Kenneth. 

STORE SUMMER Å SPARE:
Du kan spare mye på å være organisert. La vår fordelskalkulator regne ut verdien av ditt medlemskap.

Styr unna denne sparetabben! 

Ekspertene opplever at den vanligste sparefeilen folk gjør, er å ha for mye penger på sparekontoen. 
– Det har med prisstigning å gjøre. I Norge styrer vi etter inflasjonsmål på to prosent. Det betyr at hvis du har null rente, blir i utgangspunktet pengene to prosent mindre verdt for hvert år som går, forklarer Kenneth. 

Sparer du med lav rente, istedenfor å la markedet jobbe for deg i en fondsløsning, vil verdiene av pengene du har spart opp forvitre ved å stå på konto. Altså bør sparepengene ha en rente som er vesentlig høyere enn 2 prosent hvert år. 
– Renteinntekter fra konto skatter man av årlig, mens avkastningen fra fond skatter man av når man tar ut pengene til slutt- og det er en fordel, tipser Kenneth. 

Mange kvier seg for å spare i fond. Markedet svinger og verdien på pengene dine vil gå opp og ned, men ekspertene minner om at sparingen vil være verdt det i det lange løp. 

– Hvis forventet snitt på årlig avkastning på en bankkonto ligger på to prosent i året, så ligger forventet avkastning på et aksjefond på kanskje 6-7% prosent i snitt. Så hvis du sparer en 1000-lapp i måneden i ett år, er ikke forskjellen noe stor – men over tid blir det en ekstremt stor forskjell, forklarer Kenneth. Han legger til at man bør å ha en sparehorisont på i fem år eller mer når man sparer i fond. 

SPARING OG NEDBETALING: Eier du egen bolig, er det også en form for sparing. Men vær nøye med hvilket lån du betaler ned først. Foto: Unsplash.

Hvilke lån er viktigst å nedbetale først? 

Folk flest er kjent med ordet lån: Studielån, forbrukslån, boliglån, billån og osv-lån. Alt må nedbetales, men pass på! – det finnes triks i boken om hvilket man bør nedbetale først: 
– Man må prioritere å nedbetale de dyre lånene først. Hvis renten på boliglånet ditt er på 2,5 prosent og renta på kredittkortet er 25 prosent, bør man prioritere å nedbetale kredittkortet først ettersom det er dyrest å sitte med. 

Jo høyere rente, jo dyrere er lånet. Det er totalen av avdragene som teller og ikke avdragene som innbetales. 

Så selv om det kan være fristende å bli kvitt studielånet, som har lang nedbetalingstid, er det et lån med lav og stabil rente. Omfavn heller studielånet og se på det som en følgesvenn gjennom arbeidslivet. 

LIVSTIPS: Forsikring, stipend eller advokathjelp? Som medlem i Finansforbundet får du fordeler til store verdier. Les mer om våre medlemsfordeler.

Har du lommetyver? 

Mange blir overrasket når de ser hva de faktisk bruker penger på, og hvor de kan bli flinkere til å spare. Aldri undervurder kraften som ligger i et godt budsjett, tipser Mukadas. 


– Etter å ha tatt en titt på egen økonomi opplever flere at de har mulighet til å stramme inn på ulike områder. 

Banksjef i Nordea, Mukadas Kristiansen

Bankene bruker begrepet «lommetyver», om småbeløpene som sluker penger fra lommeboka. Mukadas trekker frem kaffe, sjokolade, tobakk, strømmetjenester og abonnement som typiske kjeltringer.

Kutter du ned på de såkalte lommetyvene, kan du spare tusenlapper i måneden, om ikke mer. I tillegg vil et budsjett gi deg oversikt på hva andre ting koster som strøm, kommunale avgifter, eiendomsskatt, nedbetaling av lån og renter. 
– Livet blir mye hyggeligere og mer gøy hvis du er smart med pengene dine, tipser Mukadas. 

Hva er viktig å spare til i 30-årene? 

Så kommer sparerådet som for mange både ork og snork, men som til slutt lar deg sprette en champagnekork. Vi snakker selvsagt om pensjon, og Kenneth står klar med et tips: jo tidligere du starter å spare – jo mer champagne blir det.  
– Jeg har hatt besøk av mange femti- og sekstiåringer i banken som vil se på pensjonen sin. Da blir det månedlige sparebeløpet veldig høyt hvis man skal pynte på pensjonen, enn hvis man hadde begynt å spare tidligere. 

Det betyr ikke at du må kansellere ferieturer, ny bil og drømmen om en hytte. Men at de mange små hundrelappene tidlig i karrieren, fort blir et vesentlig beløp i andre enden. 


– Så er det viktig å huske på at sparing ikke er å hive penger ut av vinduet. Det er utsatt forbruk.

Privatøkonom i Sparebanken Sør, Kenneth Sjåvåg

Grunnen til at du sparer er fordi du skal ha en pott med penger å bruke på et senere tidspunkt

– Unge og nyetablerte har ofte et langt liv foran seg. Potensielt blir det mye hyggelig og gøy hvis du er smart med pengene dine, avslutter Kenneth. 

Og seks triks til veien videre: Enkelte tips får du ikke i banken, men kan ha stor verdi for livet ditt. 

  • Lei ut det du eier. Sykkel, ski, barnevogn og bil. Det blir stadig mer vanlig å ha «merinntekter», og Finn.no er en ypperlig markedsplass. 
  • Selg det du ikke bruker. Å ha penger på bok kan være bra, men hvem vil vel ha penger i bod? Savner du det du solgte, er sannsynligheten stor for at du får kjøpt det på ny – gjerne brukt. 
  • Spis opp maten din. Hver nordmann kaster mat for 2-3000 kroner hvert år. I lengden blir det mye penger i søpla eller i fond, alt etter hva du velger. 
  • Lær deg nye ting! Initiativrike og kunnskapsrike ansatte er dyrebare på arbeidsplassen, og et godt argument for å gå opp i lønn. 
  • Lev som en student så lenge du kan. Når du først hever levestandarden, koster det. 
  • Vær smart med kredittkort med fordeler. Noen av dem kan gi deg reiseforsikring, rabatt på bensin eller studentfordeler.