Tror de unge får opp øynene nå

– Hvis vi ikke tar vare på bedriftsdemokratiet vårt, blir vi et veldig fattig land, sier leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen. Hun håper flere nå får opp øynene for fagforeningers arbeid.

Vigdis Mathisen
KLAR OPPFORDRING: – Nå må vi alle følge myndighetenes råd. Dette er ikke tiden for å slå politisk mynt. Vi må stå sammen og komme oss gjennom denne krisen, oppfordrer Finansforbundets leder, Vigdis Mathisen.

Behovet for et trygt og solid arbeidsliv er ekstra tydelig for tiden. Det merkes også i Finansforbundet, der det jobbes hardt for å ivareta medlemmene. Koronakrisen og alle konsekvensene som kommer i kjølvannet av den, er en påminner til oss alle om hvor viktig det er å ivareta systemet vi har i det norske arbeidslivet.

– Trepartssamarbeidet viser seg å være det som holder nå. Det er tydeligere i kriser, påpeker forbundets leder, Vigdis Mathisen, og sikter altså til den norske modellen med tett samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten.

–     De unge har bruk for oss

Forbundslederen tror at flere – kanskje særlig de unge arbeidstakerne – får øynene opp for viktigheten av sterke fagforeninger nå.

– Nå har vi muligheten til å fortelle hvilken betydning vi har. Det er viktig at vi har et organisert arbeidsliv, og mange må være organiserte for at det skal fungere, sier hun og forklarer nærmere:

– I sånne kriser ser vi at vi får kortere beslutningsveier når vi har mange organiserte. Da er det flere bak hver beslutning, og enklere for arbeidsgiver å forhandle med én stor fagorganisasjon.

MELDTE SEG INN: Cathrine Liberg var lite kjent med arbeidet fagforeninger gjør i Norge før hun ble bedt om å være med på Finansforbundets «Kunsten å være norsk»-serie. Nå har hun meldt seg inn i en fagforening for kunstnere.

De yngste i arbeidslivet har ikke måttet kjempe for rettigheter som arbeidstid, ferie, feriepenger og likestilling i like stor grad som de som er litt eldre. Nå vises fagforeningenes arbeid ekstra godt.

– Fagforeninger er mer synlige i krise enn i solskinn. Opplevelsen til de unge blir annerledes hvis de nå mister jobben eller blir permittert. De som er medlemmer i en fagforening har tilgang til et støtteapparat som de uorganiserte ikke har. De unge har minst like god bruk for den tryggheten som andre, sier Vigdis.

Full kollaps

Til å hjelpe seg med å fortelle verden om det viktige trepartssamarbeidet, har Finansforbundet tatt kunsten i bruk. I serien «Kunsten å være norsk» har flere kunstnere fått i oppgave å tolke ulike rettigheter og systemer som sikrer at alle i Norge har rett til en god, trygg og sunn arbeidshverdag.

Fagforeninger er mer synlige i krise enn i solskinn.

Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet

Cathrine Liberg er en av kunstnerne. Grafikeren fikk i oppgave å tolke «trepartssamarbeidet».

– Jeg hadde et lite panikkøyeblikk akkurat da jeg fikk oppgaven. Jeg hadde jo signert kontrakten og alt, så jeg tenkte «herregud, hvordan skal jeg komme meg ut av dette her». Det var virkelig noen sekunder med ren, skjær panikk.

Cathrine ler. Hun hadde en vag fornemmelse av hva trepartssamarbeidet er, men kunne ikke definere det.

– Jeg ble fortalt at om jeg så blank ut, så var det helt greit, for Finansforbundet ville vise at det ikke er alle som vet om disse tingene, men at mange tar det for gitt, sier hun.

Kunstneren fikk frie tøyler og lærte mye i prosessen. Da hun leste om trepartssamarbeidet, kom ideen.

– Et sted sto det «kollapser én del av dette trepartssamarbeidet, kollapser hele». Det var da jeg fikk ideen om kroppslige organer, systemet med hjerter og lunger. Hvis det ene organet kollapser, kollapser hele kroppen.

Meldte seg inn selv

Cathrine Liberg er jo selv en av de unge arbeidstakerne. For hennes del endte kunstprosjektet med innmelding i en fagforening for kunstnere. Det hadde hun ikke tenkt på før.

– Jeg har blitt mer bevisst. Man hører jo hele tiden hvor alene du er som kunstner, og at du må belage deg på å jobbe gratis, og ikke har noe sikkerhetsnett eller pensjon. Men etter denne jobben for Finansforbundet, er jeg blitt mer bevisst på at det faktisk finnes en organisasjon for kunstnere også, som har kontakt med advokater og andre folk som kan bistå deg med kontrakter, gode råd og i interessekonflikter. Men som også er en interesseorganisasjon hvor du kan møte andre kunstnere og holde deg oppdatert i fagmiljøet. Det er betryggende.

KRETSLØP: Da Cathrine Liberg fikk oppgaven «Tolk samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og stat i de store tariffoppgjørene» satte hun i gang med å lese. – Det var da jeg fikk ideen om kroppslige organer, systemet med hjerter og lunger. Hvis det ene organet kollapser, kollapser hele kroppen, sier hun.

Hun håper og tror at «Kunsten å være norsk»-filmene kan inspirere andre unge til å organisere seg.

– Jeg håper at de som ser min aha-opplevelse, der jeg tenker og lærer under prosessen, kan bli inspirert.

– Tror du serien kan øke engasjementet for fagforeninger?

– Ja, absolutt. Jeg tenker det kan være gøy å se det fra en annen vinkling, som er litt frisk og ny. Folk tenker jo sikkert på fagforeninger som noe litt tørt. Men dette kunstprosjektet viser hvor nært hverdagen det ligger, egentlig.

Cathrine mener dessuten at prosjektet åpner folks øyne for at ulike yrker og næringer har mye til felles når det kommer til å fagorganisere seg.

– Man skulle ikke tro kunst og finans har så mye til felles, sier hun, men hun har innsett at uansett hvilken bransje man jobber i, er rettighetene våre like viktige.

– Hvis vi ikke tar vare på bedriftsdemokratiet vårt, blir vi et veldig fattig land, sier leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen. Hun håper flere nå får opp øynene for fagforeningers arbeid.

Behovet for et trygt og solid arbeidsliv er ekstra tydelig for tiden. Det merkes også i Finansforbundet, der det jobbes hardt for å ivareta medlemmene. Koronakrisen og alle konsekvensene som kommer i kjølvannet av den, er en påminner til oss alle om hvor viktig det er å ivareta systemet vi har i det norske arbeidslivet.

– Trepartssamarbeidet viser seg å være det som holder nå. Det er tydeligere i kriser, påpeker forbundets leder, Vigdis Mathisen, og sikter altså til den norske modellen med tett samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten.

–     De unge har bruk for oss

Forbundslederen tror at flere – kanskje særlig de unge arbeidstakerne – får øynene opp for viktigheten av sterke fagforeninger nå.

– Nå har vi muligheten til å fortelle hvilken betydning vi har. Det er viktig at vi har et organisert arbeidsliv, og mange må være organiserte for at det skal fungere, sier hun og forklarer nærmere:

– I sånne kriser ser vi at vi får kortere beslutningsveier når vi har mange organiserte. Da er det flere bak hver beslutning, og enklere for arbeidsgiver å forhandle med én stor fagorganisasjon.

 MELDTE SEG INN: Cathrine Liberg var lite kjent med arbeidet fagforeninger gjør i Norge før hun ble bedt om å være med på Finansforbundets «Kunsten å være norsk»-serie. Nå har hun meldt seg inn i en fagforening for kunstnere.
MELDTE SEG INN: Cathrine Liberg var lite kjent med arbeidet fagforeninger gjør i Norge før hun ble bedt om å være med på Finansforbundets «Kunsten å være norsk»-serie. Nå har hun meldt seg inn i en fagforening for kunstnere.

De yngste i arbeidslivet har ikke måttet kjempe for rettigheter som arbeidstid, ferie, feriepenger og likestilling i like stor grad som de som er litt eldre. Nå vises fagforeningenes arbeid ekstra godt.

– Fagforeninger er mer synlige i krise enn i solskinn. Opplevelsen til de unge blir annerledes hvis de nå mister jobben eller blir permittert. De som er medlemmer i en fagforening har tilgang til et støtteapparat som de uorganiserte ikke har. De unge har minst like god bruk for den tryggheten som andre, sier Vigdis.

Full kollaps

Til å hjelpe seg med å fortelle verden om det viktige trepartssamarbeidet, har Finansforbundet tatt kunsten i bruk. I serien «Kunsten å være norsk» har flere kunstnere fått i oppgave å tolke ulike rettigheter og systemer som sikrer at alle i Norge har rett til en god, trygg og sunn arbeidshverdag.

Fagforeninger er mer synlige i krise enn i solskinn.

Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet

Cathrine Liberg er en av kunstnerne. Grafikeren fikk i oppgave å tolke «trepartssamarbeidet».

– Jeg hadde et lite panikkøyeblikk akkurat da jeg fikk oppgaven. Jeg hadde jo signert kontrakten og alt, så jeg tenkte «herregud, hvordan skal jeg komme meg ut av dette her». Det var virkelig noen sekunder med ren, skjær panikk.

Cathrine ler. Hun hadde en vag fornemmelse av hva trepartssamarbeidet er, men kunne ikke definere det.

– Jeg ble fortalt at om jeg så blank ut, så var det helt greit, for Finansforbundet ville vise at det ikke er alle som vet om disse tingene, men at mange tar det for gitt, sier hun.

Kunstneren fikk frie tøyler og lærte mye i prosessen. Da hun leste om trepartssamarbeidet, kom ideen.

– Et sted sto det «kollapser én del av dette trepartssamarbeidet, kollapser hele». Det var da jeg fikk ideen om kroppslige organer, systemet med hjerter og lunger. Hvis det ene organet kollapser, kollapser hele kroppen.

Meldte seg inn selv

Cathrine Liberg er jo selv en av de unge arbeidstakerne. For hennes del endte kunstprosjektet med innmelding i en fagforening for kunstnere. Det hadde hun ikke tenkt på før.

– Jeg har blitt mer bevisst. Man hører jo hele tiden hvor alene du er som kunstner, og at du må belage deg på å jobbe gratis, og ikke har noe sikkerhetsnett eller pensjon. Men etter denne jobben for Finansforbundet, er jeg blitt mer bevisst på at det faktisk finnes en organisasjon for kunstnere også, som har kontakt med advokater og andre folk som kan bistå deg med kontrakter, gode råd og i interessekonflikter. Men som også er en interesseorganisasjon hvor du kan møte andre kunstnere og holde deg oppdatert i fagmiljøet. Det er betryggende.

KRETSLØP: Da Cathrine Liberg fikk oppgaven «Tolk samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og stat i de store tariffoppgjørene» satte hun i gang med å lese. – Det var da jeg fikk ideen om kroppslige organer, systemet med hjerter og lunger. Hvis det ene organet kollapser, kollapser hele kroppen, sier hun.
KRETSLØP: Da Cathrine Liberg fikk oppgaven «Tolk samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og stat i de store tariffoppgjørene» satte hun i gang med å lese. – Det var da jeg fikk ideen om kroppslige organer, systemet med hjerter og lunger. Hvis det ene organet kollapser, kollapser hele kroppen, sier hun.

Hun håper og tror at «Kunsten å være norsk»-filmene kan inspirere andre unge til å organisere seg.

– Jeg håper at de som ser min aha-opplevelse, der jeg tenker og lærer under prosessen, kan bli inspirert.

– Tror du serien kan øke engasjementet for fagforeninger?

– Ja, absolutt. Jeg tenker det kan være gøy å se det fra en annen vinkling, som er litt frisk og ny. Folk tenker jo sikkert på fagforeninger som noe litt tørt. Men dette kunstprosjektet viser hvor nært hverdagen det ligger, egentlig.

Cathrine mener dessuten at prosjektet åpner folks øyne for at ulike yrker og næringer har mye til felles når det kommer til å fagorganisere seg.

– Man skulle ikke tro kunst og finans har så mye til felles, sier hun, men hun har innsett at uansett hvilken bransje man jobber i, er rettighetene våre like viktige.