Er du arbeidstaker i Norge nyter du godt av en tariffavtale. Lønns- og kompensasjonsordninger, 37,5 timers arbeidsuke, den femte ferieuken og foreldrepermisjon er bare noen av godene som ofte tas for gitt. Her får du svar på hvordan tariffavtalen fungerer. 

Hva er definisjonen på en tariffavtale?

En tariffavtale er en rammeavtale mellom arbeidsgiver og fagorganisasjoner om lønn- og arbeidsvilkår. Den setter prinsippene som arbeidsgiver kan bevege seg innenfor. For eksempel bestemmer ikke tariffavtalen nøyaktig hva du som arbeidstaker skal få i lønn, men den setter en nedre grense på hva du skal tjene. Dermed kan ikke arbeidsgiver betale deg mindre enn det som er fastsatt i tariffavtalen.

I alle tariffavtaler er det et generalitetskrav. Det betyr at avtalen ikke skal nevne noen ansatte med navn, men den gjelder likt for alle ansatte.

Hva består tariffavtalen av?

En tariffavtale er delt i to: En hovedavtale og det som kalles en overenskomst. Hovedavtalen beskriver hvordan fagorganiserte skal forholde seg til arbeidsgiver og vise versa. Avtalen omfatter blant annet medbestemmelsesrett, rettighetene til tillitsvalgte, regler for samhandling og spillereglene for avtalen

Overenskomsten, eller Sentralavtalen som vi kaller den i finans, er den delen av avtalen som handler om det materielle. Her bestemmes blant annet arbeidstid, lønn, kompensasjonssatser og den femte ferieuken. Kort fortalt alt det du kan merke fra dag til dag, og som gir utslag på lønnsslippen. 

Overenskomsten er delen av avtalen det typisk forhandles over, mens hovedavtalen ofte forblir som den er.

Hvorfor er tariffavtalen så viktig?

Tariffavtalen er blant de viktigste reguleringsinstrumentene vi har i trepartssamarbeidet. 

Verden er i stadig endring, og alt fra små forandringer i hverdagen til store internasjonale hendelser påvirker økonomien vår. I tariffoppgjøret vil fagorganisasjonen alltid kjempe for forandringer i arbeidsforholdene som gjør det mulig å opprettholde en god levestandard. I tariffavtalen finnes mange av de godene som fagorganisasjonene har kjempet frem, blant annet den femte ferieuken og kompensasjonsordninger.

Hvilke fordeler er det å være fagorganisert?

Mange kontakter fagorganisasjonen når en konflikt allerede har oppstått, men de fleste fagorganisasjoner har ventetid før du kan få juridisk bistand. Hvis arbeidsgiver bryter et av tariffavtalens vilkår, eller ved konflikt, er det kun de som er organiserte som har fagorganisasjonen i ryggen. Derfor er fagorganisering en forsikring for arbeidslivet, og lurt å investere i før det går galt.

Hva kan jeg gjøre hvis arbeidsgiver ikke handler i samsvar med tariffavtalen?

Det første du kan gjøre er å kontakte en tillitsvalgt. De tillitsvalgte er din linje inn til fagorganisasjonen, og tillitsvalgte har mer autoritet i samhandling med arbeidsgiver.

Hvis en arbeidsgiver bryter tariffavtalen eller ikke er villig til å rette seg etter inngått avtale, må fagorganisasjonen i verste fall anføre tariffbrudd. Da kaller fagorganisasjonen arbeidsgiver inn på teppet, forklarer hvilke samarbeidsspor de har, og minner arbeidsgiver på deres plikter.

I svært alvorlige tilfeller kan man ta med saken til et sentralt møte mellom arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon, og i siste instans kan man ta med saken til arbeidsretten.

Hvordan kan jeg som enkeltperson være med på å påvirke tariffavtalen?

Det er dessverre ikke alltid slik at arbeidsplassen følger bestemmelsene i tariffavtalen. Derfor er fagorganisasjonen helt avhengig av de ansatte og tillitsvalgte på arbeidsplassen for å vite hva som bør reforhandles, eller hvilke bestemmelser som bør skjerpes. Tilbakemeldinger fra ansatte og tillitsvalgte er helt essensielt for at fagorganisasjonen skal vite hva som funker eller ikke funker i den nåværende tariffavtalen.

Hvordan blir en tariffavtale til?

En tariffavtale forhandles frem av fagorganisasjon og arbeidsgiver, eller fagorganisasjon og arbeidsgiverforening. Når tariffavtalen er med en arbeidsgiverforening, vil den gjelde alle arbeidsgivere som er med i arbeidsgiverforeningen. Tariffavtalen forhandles på nytt regelmessig under det som kalles oppgjør. Da vil arbeidsgivers part forhandle på vegne av arbeidsgivers interesser, mens fagorganisasjonen kjemper for flere fordeler, og for å beholde de fordelene som er allerede er skrevet i tariffavtalen.

Tariffavtalen er aldri «ferdigforhandlet». Som reguleringsverktøy vil det alltid være interesse for å reforhandle fra begge parter, men inkludert i alle tariffavtaler er det en fredstid, hvor avtalen står som den er til neste oppgjør.

Hva er fredstid og fredstid?

Den nordiske modellen har sjelden store konflikter mellom partene i arbeidslivet, selv om det kan være steile fronter når forhandlingene først er i gang. Tariffavtalens suksess skyldes i stor grad at avtalens fredstid er respektert av alle parter, samt det som kalles subjektive vilkår. Subjektive vilkår betyr at tariffavtalen gir både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter som de er nødt til å følge i tariffavtalens fredstid.

Arbeidstaker forplikter seg til å respektere fredstiden, noe som kalles fredsplikt. Under fredstiden forholder man seg til spillereglene som er satt av tariffavtalen. Dermed er en slik tariffavtale gunstig for begge parter.

Hva er arbeidsgiver og arbeidstakers plikter i en tariffavtale?

Arbeidsgiver forplikter seg til forutsigbarhet for de ansatte. Det betyr at man har tydelige rammer for arbeidstid og lønn, at man har medbestemmelsesrett og er med på å ta avgjørelser når det skjer store forandringer. Alle arbeidsplasser har bestemmelser for lønn og arbeidstid, men med en tariffavtale står ikke arbeidstaker fritt til å uten videre endre på disse. 

Arbeidsgiver kan ikke inngå en avvikende arbeidsavtale der den ansatte har dårligere vilkår enn tariffavtalen.

Gjelder tariffavtalen for alle ansatte i en bedrift?

Tariffavtalen gjelder kun ansatte som er en del av en fagorganisasjon, men i alle bedrifter er det et prinsipp som heter ulovfestet ufravikelighet. Det betyr at arbeidsgiver ikke har lov til å gjøre forskjell på organiserte og uorganiserte ansatte, noe som igjen betyr at godene man får med tariffavtalen gjelder for alle ansatte.Det finnes visse arbeidsforhold som faller utenom tariffavtalen, blant annet om man har en særlig ledende eller uavhengig stilling. 

Det er også et spørsmål om hvor du sitter i hierarkiet. De øverste lederne i et selskap er ofte fritatt tariffavtalen, og dette reguleres i tariffavtalen. For fagorganisasjoner vil det likevel alltid være et poeng å få med flest mulig i tariffavtalen.