Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

Lønnsoppgjøret 2024

Lønnsoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør. Vi skal forhandle med Finans Norge/NHO, Virke og Spekter.

Ofte stilte spørsmål

Et sentralt lønnsoppgjør er når lønnen forhandles mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene på nasjonalt nivå.

Et lokalt lønnsoppgjør er når lønnen drøftes mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i den enkelte bedrift.

For en gjennomsnittsansatt i finans utgjør det generelle tillegget i de sentrale lønnsforhandlingene ca 30% av lønnsøkningen, men de lokale lønnstilleggene utgjør ca 70% av lønnsøkningen i løpet av året.

Størstedelen av lønnsøkningen får de ansatte altså gjennom den lokale potten i bedriften. Din prestasjon og hvor bra bedriften går, avgjør hvor mye ekstra de kan øke lønnen din med.

Reallønn og kjøpekraft er to forskjellige måter å måle verdien av lønnen din på. Reallønn tar bare hensyn til prisene på varer og tjenester, mens kjøpekraft tar også hensyn til skatten og de faste utgiftene dine.

Reallønn er lønnen din justert for prisstigning. Hvis prisene prosentvis har gått opp mer enn lønnen din, har du fått lavere reallønn. Hvis lønnen din har gått opp mer enn prisene, har du fått høyere reallønn.

Kjøpekraft er nettoinntekten din etter fratrekk av skatter og de faste utgiftene dine. Økt kjøpekraft betyr at du har mer penger igjen til å kjøpe det du vil etter at du har betalt skatt og faste utgifter.

Det er mulig å få reallønnsvekst men samtidig få redusert kjøpekraft. Det kan skje hvis skattene øker mer enn lønnsveksten. Da vil nettoinntekten din etter skatt bli lavere selv om lønnen din justert for prisstigning blir høyere.

Et eksempel på dette er pensjonistene som får regulert alderspensjonen sin med lønnsveksten minus en fast faktor på 0,75 prosent. Hvis lønnsveksten er høyere enn 0,75 prosent, får de reallønnsvekst. Men hvis skattene også øker, kan de få redusert kjøpekraft.

Det er også mulig å få økt kjøpekraft selv om prisstigningen er høyere enn lønnsveksten, f.eks ved å redusere utgiftene dine ved å bytte til billigere varer og tjenester, eller spare mer. Da har du mer penger å bruke enn før, selv om prisene på varer og tjenester har økt mer enn lønnen din.

I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn, som for eksempel arbeidstid og ferie. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Lønnsoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør.  

Søndag 7. april ble det enighet på overtid i meklingen mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) i frontfagsoppgjøret, og dermed ingen storstreik. Rammen for oppgjøret endte på 5,2 prosent. Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent, betyr det en reallønnsvekst 1,1 prosent.

Rammen for oppgjøret i frontfaget (den konkurranseutsatte industrien) er et prosentvis anslag, eller en prognose for lønnsveksten, som partene YS/LO-NHO blir enige om er den riktige.

Rammen er et estimert gjennomsnitt på lønnsveksten for alle arbeidstakere som inngår i forhandlingsområdet.

Rammen består av tre deler: Sentrale tillegg, innvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør på lønnsveksten i år (overhenget) og et anslag for de lokale tilleggene som vil gis i bedriftene i løpet av dette året (glidningen).

Frontfagsrammen er retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet. Hvor mye den skal påvirke oss i finans er noe av det vi forhandler om når vi møter våre sentrale motparter, etter at frontfaget er ferdig. Her blir vi til slutt enige om en sentral ramme og et generelt tillegg.

Resten av årets lønnsvekst skjer lokalt i den enkelte bedrift. Bedriftene kan velge å legge seg på, over eller under den sentrale rammen. Det kommer blant annet an på fjorårets resultater og bedriftens lønnsnivå. 

I de sentrale forhandlingene med arbeidsgiverforeningene er frontfagsrammen retningsgivende. Partene diskuterer hvor sterkt den skal få påvirke årets ramme i finans. På bedriftsnivå er det bedriftens resultater som avgjør. Derfor kan en bedrift som leverer gode resultater gå utover rammen – det er en del av selve frontfagsmodellen. På samme måten som en bedrift som går mindre bra kan legge seg under rammen. 

Ramme, overheng, glidning og generelt tillegg er begreper som brukes i lønnsoppgjøret for å beskrive ulike deler av lønnsveksten. Her er en kort forklaring på hva de betyr:

Ramme er den samlede økningen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. 

Rammen består av tre deler:

  • Overheng er den delen av lønnsveksten som skyldes at lønnstilleggene gis på et annet tidspunkt enn 1. januar. Hvis du for eksempel får et lønnstillegg 1. mai, vil du ha et overheng til neste år fordi du har hatt høyere lønn de siste 8 månedene enn du hadde de første 4 månedene.
  • Glidning er den delen av lønnsveksten som skyldes lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk eller andre endringer som ikke er en del av de sentrale tariffavtalene. Glidning kan variere mellom ulike grupper og sektorer.
  • Generelt tillegg er det lønnstillegget som de sentrale partene fremforhandler en gang i året og som gis i kroner og øre til alle arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene.

Ramme er altså den samlede økningen i gjennomsnittslønn fra ett år til det neste, og det generelle tillegget er en del av denne rammen (sammen med overheng og glidning).

For å opprettholde kjøpekraften må du ha en total lønnsvekst (sentrale og lokale lønnstillegg) som tilsvarer prisveksten, gitt uendrede skatter og faste utgifter.

Prisveksten i 2024 anslås til å lande på 4,1 prosent. Det viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Finansforbundet jobber for at medlemmene i gjennomsnitt skal opprettholde kjøpekraften. Det generelle tillegget utgjør en mindre del av lønnsveksten, det meste gis i den enkelte bedrift. Hvor mye avhenger av bedriftens lønnsomhet og fordelingen av lønnsmidlene på de enkelte ansatte. 

I lønnsmodellen vi benytter i privat sektor må vi ta høyde for at enkelte bedrifter går dårligere enn andre. Når det meste av lønnsveksten skjer lokalt kan bedrifter som går bra tillate en høyere lønnsvekst, mens bedrifter som går dårligere kan holde igjen og på den måten redde arbeidsplasser. 

Da må du ta kontakt med din nærmeste leder og be om en forklaring. Hvis dere har en ordning med lønnssamtaler i din bedrift, så ta det opp der. Forbered deg godt og argumenter for hvorfor du bør få personlig tillegg. Ta gjerne en prat med din nærmeste tillitsvalgt på arbeidsplassen også. 

I alle bedrifter Finansforbundet har tariffavtale skal ledelse og tillitsvalgte drøfte størrelse og fordeling på lønnstilleggene. Også i andre sammenhenger gjennom året vil tillitsvalgte drøfte forhold med ledelsen som kan få lønnsmessige konsekvenser. Så vi har innflytelse, med kompetente tillitsvalgte til stede i bedriftene som jobber for medlemmenes beste. Men ledelsen vil ha det siste ordet.

Rammen er en prognose partene blir enige om for den samlede lønnsveksten innenfor det enkelte forhandlingsområdet. Av rammen er det bare en mindre del partene blir enige om at alle skal ha likt (det generelle tillegget).

Resten av lønnsveksten foregår ute i virksomheten og er blant annet avhengig av bedriftens resultater og vurderingen av din individuelle prestasjon. Derfor kan lønnsveksten din både bli større eller mindre enn rammen.

Størrelsen på det generelle tillegget må sees i sammenheng med hvor stor lønnsvekst partene i felleskap forventer kommer til å skje i de ulike forhandlingsområdene. I noen forhandlingsområder, spesielt i privat sektor, skjer mye av lønnsveksten lokalt, og da blir det generelle tillegget lavere enn der lønnveksten i hovedsak fastsettes sentralt.


Fremdrift for forhandlingene

Finansforbundet og Spekter

Forhandlingsdato: 9. – 10. april.

Lønnsoppgjøret i Spekter A-del er i mål. De gis et lønnstillegg på minimum kr 13 650 til alle. Les mer

Finansforbundet og Virke

Forhandlingsdato: 9. april.

Setter Virke-forhandlingene på pause

Finansforbundet og Finans Norge

Forhandlingsdato: 22. – 23. april.

Finansforbundet og Inkasso Finans Norge

Forhandlingsdato: 7. mai.


Forhandlingsutvalgene:

Finans Norge

Forbundsleder

Vigdis Mathisen

Forbundsleder

Nestleder

Arne Fredrik Håstein

Nestleder

Styremedlem, DNB, Oslo Akershus

Lillian Hattrem

Styremedlem, DNB, Oslo Akershus

Styremedlem, SpareBank 1 Gruppen, Oslo Akershus

Karolina Lindqvist

Styremedlem, SpareBank 1 Gruppen, Oslo Akershus

Styremedlem, Nordea, Oslo Akershus

Jørgen Lønnquist

Styremedlem, Nordea, Oslo Akershus

Styremedlem, Gjensidige, Vestfold og Telemark

Ellen Kristin Enger

Styremedlem, Gjensidige, Vestfold og Telemark

Styremedlem, Skue Sparebank (Eika Alliansen), Buskerud

Jan Flaskerud

Styremedlem, Skue Sparebank (Eika Alliansen), Buskerud

Direktør

Runar Wilhelm Henriksen

Direktør

Leder Arbeidsliv. Advokat (H)

Pål Behrens

Leder Arbeidsliv. Advokat (H)

Leder Politikk

Sven Eide

Leder Politikk

Advokat

Anne Ruth Fedje Eckholdt

Advokat

Spesialrådgiver

Vegard Thorbjørnsen

Spesialrådgiver

Virke

Nestleder

Arne Fredrik Håstein

Nestleder

Spesialrådgiver

Vegard Thorbjørnsen

Spesialrådgiver

Spekter

Hovedtillitsvalgt, Norges Bank

Mona Sørensen

Hovedtillitsvalgt, Norges Bank

Spesialrådgiver

Per Christian Larsen

Spesialrådgiver

Finans Norge Inkasso

Nestleder

Arne Fredrik Håstein

Nestleder

Spesialrådgiver

Vegard Thorbjørnsen

Spesialrådgiver

Spesialrådgiver

Per Christian Larsen

Spesialrådgiver

Leder Politikk

Sven Eide

Leder Politikk

Hovedtillitsvalgt, Intrum

Berit Stenvold

Hovedtillitsvalgt, Intrum

Hovedtillitsvalgt, Axactor

Vanja Johnsen

Hovedtillitsvalgt, Axactor

Var dette nyttig?