Revidert nasjonalbudsjett: Etterlyser bedre samarbeid på cybersikkerhet og beredskap
Finansforbundet mener det er avgjørende med gode samarbeidsmekanismer på tvers av sektorer for å sikre Norges totalberedskap. Dette bør Regjeringen prioritere nå.
Regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett for 2023 i dag.
Cybersikkerhet og beredskap
Senest i februar i år la Riksrevisjonen frem en rapport som kom med kritikk av Justis- og beredskapsdepartementets mangelfulle arbeid med å samordne digital sikkerhet i sivil sektor.
Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil konsekvensene av svakheter i beredskap og tverrsektoriell organisering bli desto mer alvorlige.
Cyberangrep kan føre til at samfunnskritiske funksjoner, slik som helsetjenester, kraftforsyninger eller betalingsløsninger kan bli satt ut av spill.
Da er det avgjørende med gode samarbeidsmekanismer på tvers av sektorer for å sikre Norges totalberedskap. Dette bør Regjeringen prioritere nå.
Høyere arbeidsgiveravgift bør fjernes
Hurdalsplattformen slår fast at det skal satses på kompetansearbeidsplasser i hele landet, og at lokal- og regionalbankene spiller en viktig rolle i dette arbeidet.
Dersom regjeringen faktisk mener dette er det en dårlig løsning å pålegge høytlønte 5% ekstra arbeidsgiveravgift, som kommer på toppen av den allerede forhøyede arbeidsgiveravgiften for finansbedrifter på 5 % som ble innført som del av finansskatten i 2017.
Avgiften rammer også den norske fintech-næringen som er i stadig utvikling.
Finansforbundet har tydeliggjort gjennom flere rapporter at fintech-næringen spiller en svært viktig rolle som driver for nye teknologier og oppbygging av ekspertise i finanssektoren. Det er derfor viktig at rammevilkårene legger til rette for en konkurransedyktig norsk fintech-næring.
En ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for høytlønte har den stikk motsatte effekten. Den bidrar til en betydelig konkurranseulempe, noe Norge, som kunnskapsnasjon, vil tape på. Vi forutsetter derfor at denne ekstra arbeidsgiveravgiften blir av kort varighet.
Reallønnsnedgang også i 2023: Krever ny skatteordning for ansattaksjer som kompensasjon
Regjeringen anslår prisveksten på 5,4 prosent i 2023. Lønnsrammen i frontfaget endte på 5,2 prosent. En ny skatteordning for ansattaksjer bør på plass for å kompensere arbeidstagerne for reallønnsnedgangen.
Den høye prisveksten har økt skjevfordelingen mellom kapital og arbeid. Mens arbeidstagerne har vist lønnsmoderasjon gjennom frontfagsmodellen, sitter kapitaleiere igjen med større gevinster.
Som kompensasjon for reallønnsnedgangen bør arbeidstagerne få eierandeler i bedriftene og derved eierinntekter.
Dagens skattesystem hindrer imidlertid særlig lavtlønte fra å bli medeiere i bedriftene. Det gjør også at medeierskapsordninger er mindre utbredt i Norge enn i land med gunstigere skatteregler. Det er synd.
Omfattende forskning finner at ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Det blir mer til fordeling, ikke bare til ansatte og eiere, men også til staten gjennom økt skatteinngang.
Vi oppfordrer regjeringen at det legges bedre til rette for ansattes medeierskap i norsk arbeidsliv.
Som et ledd bør kollektive medeierskapsordninger vurderes. Ansatte på eiersiden kan være med å sikre lokalt og norsk eierskap og denne gruppen eiere flagger ikke ut.
Mer støtte til fleksible og korte etterutdanninger for det digitale og grønne skiftet
Norsk økonomi står midt i både et grønt og digitalt skifte. Dette skaper nye kompetansekrav til de ansatte, og det er tydelig at norsk næringsliv fortsatt har stor etterspørsel etter mer kompetanse på digitalisering og bærekraft.,
I tillegg til å øke satsingen på å utvikle spesialister, må regjeringen satse mer på å utvikle korte og fleksible utdanninger for ansatte som trenger kompetansepåfyll.
Vi mener dette best gjøres gjennom tre-parts samarbeid og en felles innsats for å finne løsninger på felles mål.
Rask endring av kompetansebehov i arbeidslivet understreker også betydningen av at utdanningssystemet må ha evne til å omstille seg raskt og til å dimensjonere opplærings- og utdanningstilbud med utgangspunkt i arbeidslivets behov innen bærekraft og digitalisering.
Mer til grønne næringssatsinger
Finansforbundet mener at Norge burde innrette budsjettet til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for utslippskutt.
Vi så positivt på økte bevilgninger til grønne næringssatsinger i statsbudsjettet gjennom Grønn plattform, Nysnø Klimainvesteringer, Innovasjon Norges eksisterende lånerammer til grønne vekstlån og Forskningsrådets grønne prosjekter, i tillegg til investeringer i fornybar energi. Vi ser gjerne sett at dette økes ytterligere.
Større investeringer i energieffektivisering, utslippskutt og oppstartsbedrifter med mer klimavennlige løsninger vil bidra til at norsk økonomi står bedre rustet i omstillingen.
For at finansbransjen skal kunne støtte opp om et bærekraftig næringsliv, må ansatte i næringslivet få kompetanse på bærekraftsrapportering.
Vi mener at staten ved å satse på bærekraftskompetanse har en mulighet til å aktivere mer privat kapital. Finansnæringen lever på data.
Økt innsyn rundt bærekraft vil gjøre det lettere for ansatte å allokere kapitalen mot mer bærekraftige bedrifter, veilede kunder og bedrifter om hvordan de kan etterleve krav for grønne finansieringsinstrumenter og bidra til en bærekraftig utvikling.
