Lønnsoppgjøret

I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn, som for eksempel arbeidstid og ferie. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Lønnsoppgjøret 2022 er et hovedoppgjør.  

Rammen for oppgjøret i frontfaget (den konkurranseutsatte industrien) er et anslag, eller en prognose, som partene YS/LO-NHO blir enige om er den riktige. I år er frontfagrammen 3,7 prosent. Dette er et estimert gjennomsnitt for alle som omfattes. Rammen består av tre deler: Sentrale tillegg, innvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør på lønnsveksten i år (overhenget) og et anslag for de lokale tilleggene som vil gis i bedriftene i løpet av dette året (glidningen). 

Frontfagsrammen er retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet. Hvor mye den skal påvirke oss i finans er noe av det vi forhandler om når vi møter våre sentrale motparter, etter at frontfaget er ferdig. Her blir vi til slutt enige om en sentral ramme, et generelt tillegg og eventuelle andre sentrale tillegg. Resten av årets lønnsvekst skjer lokalt i den enkelte bedrift. Bedriftene kan velge å legge seg på, over eller under den sentrale rammen. Det kommer blant annet an på fjorårets resultater og bedriftens lønnsnivå. 

I de sentrale forhandlingene med arbeidsgiverforeningene er frontfagsrammen retningsgivende. Partene diskuterer hvor sterkt den skal få påvirke årets ramme i finans. På bedriftsnivå er det bedriftens resultater som avgjør. Derfor kan en bedrift som leverer gode resultater gå utover rammen – det er en del av selve frontfagsmodellen. På samme måten som en bedrift som går mindre bra kan legge seg under rammen. 

Rammen består av tre elementer:  

• Innvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør på lønnsveksten i år (overhenget) 
• Et anslag for de lokale tillegg som vil gis i bedriftene i løpet av året (glidningen) 
• Det generelle tillegget som de sentrale partene fremforhandler en gang i året og som gis til alle arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene.

For å opprettholde kjøpekraften må du ha en total lønnsvekst (sentrale og lokale lønnstillegg) som tilsvarer prisveksten. Anslaget for prisveksten i 2022 er på 3,3 prosent.

Finansforbundet jobber for at medlemmene i gjennomsnitt skal opprettholde kjøpekraften. Det generelle tillegget utgjør en mindre del av lønnsveksten, det meste gis i den enkelte bedrift. Hvor mye avhenger av bedriftens lønnsomhet og fordelingen av lønnsmidlene på de enkelte ansatte. 

I lønnsmodellen vi benytter i privat sektor må vi ta høyde for at enkelte bedrifter går dårligere enn andre. Når det meste av lønnsveksten skjer lokalt kan bedrifter som går bra tillate en høyere lønnsvekst, mens bedrifter som går dårligere kan holde igjen og på den måten redde arbeidsplasser. 

Da må du ta kontakt med din nærmeste leder og be om en forklaring. Hvis dere har en ordning med lønnssamtaler i din bedrift, så ta det opp der. Forbered deg godt og argumenter for hvorfor du bør få personlig tillegg. Ta gjerne en prat med din nærmeste tillitsvalgt på arbeidsplassen også. 

I alle bedrifter Finansforbundet har tariffavtale skal ledelse og tillitsvalgte drøfte størrelse og fordeling på lønnstilleggene. Også i andre sammenhenger gjennom året vil tillitsvalgte drøfte forhold med ledelsen som kan få lønnsmessige konsekvenser. Så vi har innflytelse, med kompetente tillitsvalgte til stede i bedriftene som jobber for medlemmenes beste. Men ledelsen vil ha det siste ordet.

Rammen er en prognose partene blir enige om for lønnsveksten innenfor det enkelte forhandlingsområdet. Av rammen er det bare en mindre del partene blir enige om at alle skal ha. Resten av lønnsveksten foregår ute i virksomheten og er blant annet avhengig av bedriftens resultater og individuelle forhold. Derfor kan lønnsveksten din både bli større eller mindre enn rammen.

Størrelsen på det generelle tillegget må sees i sammenheng med hvor stor lønnsvekst partene i felleskap forventer kommer til å skje i de ulike forhandlingsområdene. I noen forhandlingsområder, spesielt i privat sektor, skjer mye av lønnsveksten lokalt, og da blir det generelle tillegget lavere enn der lønnveksten i hovedsak fastsettes sentralt.