Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

Statsbudsjettet 2024

Les våre kommentarer til forslag til Statsbudsjettet for 2024.

Åpen høring i Stortingets finanskomité mandag 16. oktober 2022

Forbundsleder Vigdis Mathisen fikk tre minutter og tok opp tre temaer som er viktige for finansnæringen og de ansatte i den: Ekstra arbeidsgiveravgift, kunstig intelligens og bærekraft.

Forbundsleder Vigdis Mathisen talte under den åpne høringen.

Last ned (PDF):

Statsbudsjettet 2024

Regjeringen Støre la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024 fredag 6. oktober kl. 09.00. Les mer på regjeringen.no

Medeierskap

Finansforbundet er skuffet over manglende satsing på ansatte som medeiere på arbeidsplassen.

I 2021 avviklet regjeringen den daværende skatteordningen for ansattaksjer, men lovet at en ny ordning skal komme på plass. Den lar vente på seg. Flere ansattaksjonærer bidrar til jevnere fordeling av eierskap i norsk næringsliv.

Men ansatteierskap fremmer ikke bare jevnere fordeling. Kaken som lages blir også større fordi ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Dermed blir det mer til fordeling, både til ansatte og eiere. Det henger sammen med de ansattes økte motivasjon når de samtidig er aksjonærer.

Dagens skatteregler hindrer imidlertid ansatte fra å bli medeier i arbeidsgiverbedriften. Inngangsbilletten har blitt dyrere og den ansatte blir beskattet for en svært usikker fordel. Veien til en demokratisering av eierskapet i norsk næringsliv har blitt lengre.

En ny ordning, som sikrer bred deltagelse blant ansatte på alle lønnsnivåer bør komme på plass.

Alt om medeierskap

Utfasing av ekstra arbeidsgiveravgift: Ikke godt nok

Finansforbundet er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes. Endringen som foreslås som ledd i en utfasingsplan er minimal: avgiften skal gjelde de med årslønn over 850 000 kroner. Dette bidrar til lite forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv og finansbransjen, og svekker hele næringslivets evne til å investere og drive innovasjon.

Vi har fra starten av vært mot innføringen av høyere arbeidsgiveravgift for lønninger over 750.000 kroner.

Dette ble innført som et midlertidig tiltak og vi forventet at den skulle fjernes nå. En ekstra arbeidsgiveravgift, på toppen av den eksisterende finansskatten, rammer finansnæringen ekstra hardt og straffer spesielt de som velger å satse på høykompetansearbeidsplasser og rådgivningstilbud i distriktene.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften bidrar kun til å svekke norsk konkurransekraft og sette arbeidsplasser i fare.

I det korte bildet er forhøyet arbeidsgiveravgift en skatt som bæres av arbeidsgiverne. I det lengre bildet flyttes byrden over til arbeidstakerne i form av lavere lønnsvekst. Med denne skatten griper regjeringen dermed direkte inn i inntektspolitikken, som er partenes ansvar. Finansforbundet mener dette er i strid med den norske modellen. Effekten for den enkelte arbeidstaker er mye større enn de marginale endringene i personskatten som regjeringen legger opp til.

Positivt med satsing på kunstig intelligens

Vi er glade for at regjeringen nå setter av 1 milliard over de neste 5 årene til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Det er liten tvil om at kunstig intelligens vil ha enorm påvirkning på arbeidslivet. Vi er derfor positive til at regjeringen nå prioriterer forskning på området. Dette også bør innebære å se på hvilke konsekvenser disse teknologiene har på arbeidslivet.

Ifølge Finansforbundets rapport om bruken av kunstig intelligens (2022), bruker 85% av norske banker og forsikringsselskaper KI-teknologi hver eneste dag. Vi har tidligere etterlyst myndighetenes fokus på hvilke konsekvenser økt bruk av kunstig intelligens har på næringslivet og samfunnet for øvrig.

Midlene skal fordeles av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet opplyser at satsingen gjelder følgende tre hovedområder:

  • Forskning på KI-teknologier
  • Forskning på hvordan KI-teknologier kan brukes innenfor næringslivet, offentlig sektor, og innenfor ulike akademiske områder
  • Forskning på konsekvensene av KI på samfunnet, herunder etikk, tillit, personvern, demokrati og rettsikkerhet

Vi merker oss spesielt det siste området. Forskning på hvilke konsekvenser økt bruk av kunstig intelligens vil ha på samfunnet, deriblant arbeidslivet, er et svært viktig arbeid. Finansforbundet håper at arbeidet med regulering av kunstig intelligens blir prioritert.

Fortsatt behov for økt satsning på cybersikkerhet

På sektornivå er norsk finansnæring godt rustet i møte med cybertrusler. Det er derimot et behov for økt tverr-sektoriell samhandling. Koordinering, informasjonsutveksling og tydelig rollefordeling på tvers av ulike sektorer er avgjørende for å sikre Norges totalberedskap. Finansnæringen har lang erfaring og omfattende kompetanse på cybersikkerhet, og vil kunne bistå med verdifull kapasitet, dersom det legges til rette for dette.

På tross av at Regjeringen har trappet opp satsningen på cybersikkerhet, ser man fremdeles et behov for økt samarbeid mellom myndigheter og næringslivet. Gjennom initiativ, slik som NFCERT, har finansnæringen et godt nordisk samarbeid om cyberforsvar. Man ser også at samarbeidsprogrammet Digital samhandling offentlig privat (DSOP) har hatt positiv effekt. Det er derimot fortsatt et behov for å bedre den tverrsektorielle organiseringen. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil konsekvensene av svakheter i beredskap bli desto mer alvorlige.

Samlet sett er Norges finansielle infrastruktur robust, sikker og effektiv. For å opprettholde tillitt til økt digitalisering, vil fokus på cybersikkerhet være helt avgjørende. Gitt finansnæringens rolle som en grunnleggende nasjonal funksjon, er det vesentlig med gode samarbeidsmekanismer – også på tvers av sektorer. Dette må også sees i sammenheng med arbeidet om å sikre Norges totalberedskap.

Finansforbundet håper blant annet at Totalberedskapskommisjonens arbeid med rapporten Nå er det alvor (PDF), vil anbefale økt fokus på nettopp dette. Kommisjonens rapport er nå på høring og Finansforbundet leverer sine innspill gjennom YS.

Samlet innsats for bedre bærekraftsdata

Næringslivet og det offentlige må sammen styre økonomien mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid, og deler av dette avhenger av kvaliteten og tilgjengeligheten av informasjon på bærekraft. Med innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) vil gi bedre innsikt i hvordan en skal satse på det grønne skiftet. Men for at dette skal ha en effekt trenger finansbransjen, resten av næringslivet og det offentlige enkel tilgang på bærekraftsdata. Det er dessverre ikke sentralt system for dette i dag.

Finansforbundet er positiv til digitaliseringsprosessen i Brønnøysundsregisterene. Selskapsrett har vært et prioritert område for EU i de sisteårene, og en oppgradering av brukervennligheten og tilgjengeligheten til registeret vil være et konkurransefortrinn for Norge i fremtiden. Men da burde også løsninger for bærekraftsdata forbedres.

Små investeringer i datainfrastrukturen rundt bærekraftinformasjon vil bedre beslutningslaget for offentlige og private aktører i det grønne skiftet. Finansforbundet etterlyser derfor en investering i et nytt register for bærekraftinformasjon. Aktører innenfor finansbransjen har begynt å bygge egne systemer, som for eksempel DNB’s ESG hub. Vi mener at aktørene i finansbransjen ikke alene kan ta på seg ansvaret for å få en infrastruktur for bærekraftdata på plass. Det offentlige må mer på banen og ta ansvar. En sentral offentlig database for bærekraftinformasjon vil gjøre den samfunnsøkonomiske presset av en bærekraftig omstilling lettere og gi bedre informert beslutningsgrunnlag for både private og offentlige aktører.

Positiv bruk av virkemiddelapparatet i den bærekraftige utviklingen

Finansforbundet støtter opp om å bruke virkemiddelapparatet til å få fart på en bærekraftig utvikling. Det skal lønne seg å skape grønne løsninger og bærekraftige arbeidsplasser, og straffe seg å ikke finne innovative løsninger som kutter utslipp. At det er varslet en økning i midlene til Nysnø, 10 millioner kroner til kompetansehevende tiltak på bærekraft innenfor DFØ, og en gjennomgang av regelverket for offentlige anskaffelser er i gang er en positiv utvikling. Verdien på offentlige innkjøp ligger på over 15% av Norges BNP og har en stor innvirkning på hvor framtidens investeringer havner. Et fokus på bærekraft i offentlige innkjøp og innvesteringer vil gjøre det enklere for finansbransjen å fylle på og styrke bærekraftig vekst i Norge.

Etterlyser større satsning på fintech

Finansforbundets siste rapport om norsk fintechnæring (2023), viste at det i 2022 kun ble opprettet 4 nye selskaper innenfor fintech. Det lave tallet er en skremmende utvikling og signaliserer vanskelige tider for norske gründere i finans. Regjeringen bevilger 150 millioner til Investinor for investeringer i tidligfasebedrifter, tilsvarende en økning på 8 millioner fra foregående år. Videre bevilges det 70 millioner til styrking av Innovasjon Norges ordninger for oppstarts- og vekstselskaper. I sum er dette for svakt.

Det er særlig skadelig for norsk innovasjonskraft med en uforutsigbar skattepolitikk. At Regjeringen nå velger å beholde ekstra arbeidsgiveravgift, med kun en liten justering, rammer kunnskapsarbeidsplasser i hele Norge på en svært negativ måte. Signalet fra Regjeringen har hele tiden vært at dette skulle være en midlertidig ordning, noe årets statsbudsjett skuffende nok ikke viser. Finansforbundet mener at dette er en avgift som rammer innovasjon og nyskapning i finansnæringen.

Var dette nyttig?